Selv om 2021 startet med stengte dører, har vi tross alt, fått til mye og strukket oss langt for å by på flere unike kunstopplevelser!

Mens vi holdt dørene stengte, jobbet vi iherdig med å tilby digitalt innhold fra koronastengte utstillingene. Vi gjorde alt vi kunne for å forlenge utstillingene og planlegge videre for resten av året og 2022, 23, 24... Og mens kunstsenteret måtte holde stengt, fikk heldigvis Butikken holde åpent, noe vi er veldig glade for.

Året startet i januar med en digital konsert på Art Channel med Niko Valkeapää og bød videre på en skreddersydd spilleliste til utstillingen Nils-Aslak Valkeapää / Áillohaš.

I februar skapte vi en digital presentasjon av Uncertain Where the Next Wind Blows, utstillingen med den første mottageren av Lise Wilhelmsen Art Award, Otobong Nkanga. På Art Channel viste vi Den Molekylære Balletten. Den 23. februar fikk vi endelig åpne dørene igjen, for så en uke senere å måtte stenge de for alle utenfor Bærum. Vi har blitt vant til å planlegge med korte horisonter. Bare to uker etter måtte vi lukke dørene helt igjen. .

På kvinnedagen i mars lanserte vi en ny antologi om egen utstillingshistorikk - It Must Out, og vi fikk våre egne Blikkåpnere.

I april inviterte vi til ArtEx-seminar med Lars Holdhus. Selv med stengte dører forsøkte vi å tenke ut nye måter å skape kunstmøter for publikum på, og formidlingsavdelingen lagde en rebusoppgave til hele familien i Skulpturparken.

I mai bød Sigbjørn Skåden på nye blikk på Áillohaš' litteratur. Vi viste Brynjar Åbel Bandliens Dancing Recurrences på Art Channel og endelig kunne vi åpne kunstsenteret igjen. Og vi gjorde noe vi sjelden gjør, vi holdt åpent på en mandag! For at flest mulig skulle få se Otobong Nkangas utstilling, la vi til to ekstra utstillingsdager før vi absolutt måtte ta ned utstillingen. Samtidlig fikk vi også lansert utstillingskatalogen og hatt en verdig digital finissage hvor Lilja spilte inne i utstilllingen.

I juni åpnet vi den helt nye salen vår, Sal Merz. Deretter åpnet utstillingen Oppløsning med årets Unge fotografer-kull. Vi lanserte #kunstsøndag sammen med de andre museene i Oslo, og vi hadde verdenspremiere på Art Channel på Ignas Krunglevičius' Iridescent. Sammen med Oslo Sinfonietta fremførte han verket i Studio. Sankthansaften hadde vi dobbel utstillingsåpning av Eksponert og Oppgjørets time, sistnevnte fikk også sin helt egen spilleliste. Og med ferien var også sommerskolen i gang.

I august spilte Mari Boine på utescenen, nye verk ble avduket i Oppgjørets time og Dinosauren til Marianne Heier kom på sitt første besøk.

I september fikk vi endelig feiret nye Sal Merz på skikkelig vis, blant annet med Marthe Ramm Fortuns performance ALT HUN ETTERLATER og vi lanserte Henie Onstads egen Fluxus-kolleksjon. Ultima gjestet Høvikodden med Ambient Afternoon.

I oktober annonserte vi Guadalupe Maravilla som mottaker av Lise Wilhelmsen Award 2021, Stein Urheim og Jørgen Træen gjestet Studio med deres Krympende klode, vi lanserte konseptet Aah (først under navner ArtNight), vi arrangerte Halloween-omvisning, og Spillfilter avsluttet måneden med eget dataspill-konsept i Studio.

I november åpnet vi et nyoppusset Sonja Henie-rom og lanserte et av prosjektene vi har arbeidet med i nedstengte tider, boken Hennes form – Sonja Henie 1912–1969. Det ble mer litteratur på odden når Linn Ullmann og Daniel Mendelsohn samtalte med Tone Hansen om fotografi og litteratur.

Gjennom hele året har vi også hatt besøk av mange barn og unge gjennom Den kulturelle skolesekken, kulturskolen og skole- og barnehagebesøk. Vi har tilbudt baby-, senior-, offentlige- og familieomvisninger i de aktuelle utstillingene våre og invitert til klubbkvelder for medlemmene i Klubben (tips - årets julegave?).

Året rundes av med et siste Aah 2. desember, kino på Cinemateket med Sonja Henie i hovedrollen i Thin Ice 3. desember og Niilas i Studio 4. desember.

2022 starter med åpning av utstillingen Sound Botanica med Guadalupe Maravilla 14. januar! Vi gleder oss – og håper dere gjør det også!

Med ønske om en riktig god og trygg jul, og om et enda bedre neste år!

– Henie Onstad Kunstsenter