Fifty Shades of Black

Den franske maleren Pierre Soulages (1919–2022) arbeidet metodisk gjennom 1960- og 1970-tallet med å utvikle et egenartet svart maleri han kalte «outrenoir» eller «beyond black» (utenfor svart). Han så på den svarte fargen både som en farge og en ikke-farge, og han utforsket forholdet mellom det svarte og lyset. Sonja Henie og Niels Onstad både samlet og var personlig venner med Soulages. De kjøpte syv verk av ham til samlingen. Det nyeste verket, fra 1983, donerte kunstneren selv. I tråd med tyngdepunktet i samlingen er kunstverkene fra etterkrigstiden og frem til i dag. Dette er også perioden da svart ble særlig fremtredende i kunsten.

Paralleller trekkes til Soulages' samtidige i samlingen, som Hans Hartung og Karel Appel, og til norske kunstnere som har vært opptatt av fargen svart, som Anna-Eva Bergman, Olav Strømme og Per Inge Bjørlo. Andre kunstnere forholder seg til fargen gjennom nyanser, som i Ann Cathrin November Høibos tekstiler gjort i en gråtoneskala i ull. I Kåre Kivijärvis fotografier er svart bevisst fremhevet gjennom ulike mørkeromsteknikker, mens svart for Rafiki har et innhold som handler om langt mer enn bare en farge.

Kunstnernes fascinasjon for den rike fargen svart løper gjennom hele kunsthistorien. Fargen påvirker alt den blandes i; den fremhever og understreker. I jakten på den aller dypeste svarte fargen i kunsten har ulike organiske materialer som tre, benrester, elfenben, tjære, olje, planter og fruktkjerner blitt brent, pulverisert og tilsatt bindemiddel for å kunne fikseres til en flate. I dag finnes det ulike syntetiske svarte pigmenter basert på jernoksid. Nanoteknologi har laget en svart farge som absorberer 99,96 prosent av alt lys, som gjør flater påført denne fargen til svarte hull.

Svart har mange forskjellige betydninger. I det gamle Kemet (dagens Egypt). som betyr «det svarte landet», ble fargen assosiert med fruktbarhet og liv. Svart ble også brukt til å representere guden Osiris, en skapergud som brakte liv ut av døden. I antikkens Hellas ble svart assosiert med mørke, død og ondskap. I nyere tid assosieres svart også med eleganse, stil og modernitet. Utover 1900-tallet begynte kunstnere å utforske svart for den svarte fargens egen skyld. En av de første som utnyttet den svarte fargen kommersielt, var kunsthandleren Aimé Maeght, som i 1946 lanserte utstillingen Le Noir est une Couleur (svart er en farge). Tittelen var et sitat fra den franske fargemesteren Henri Matisse.

Gjennom et utvalg på 50 arbeider fra Henie Onstad-samlingen, Erling Nebys samling, Sparebankstiftelsen DNB og ett innlån tematiserer denne utstillingen like mange nyanser av svart. Her møter du kunstnere som Pierre Soulages, Hans Hartung, Anna-Eva Bergman, Pablo Picasso, Ann Cathrin November Høibo, Torbjørn Rødland og Linn Pedersen.