Niki de Saint Phalle

Retrospektiv

2956 07

Niki de Saint Phalle, Black Rosy or My Heart Belongs to Rosy, 1965.

© Niki Charitable Art Foundation. All rights reserved / BONO, Oslo

Niki de Saint Phalle (1930-2002) gjorde seg først bemerket på den internasjonale kunstscenen i overgangen til 1960-tallet.

Dato Sted
Storsal og Prisma-saler

Du kan kjøpe museumsbillett på nett eller i disken når du kommer. Enkelte arrangementer har plassbegrensning og krever egen billett.

  • Voksen 120,-
  • Student 70,-
  • Skoleklasse + Under 18 år Gratis
  • Medlem Gratis + 1

Sammen med kunstnere som Andy Warhol var Niki de Saint Phalle på denne tiden tidlig ute med å utvikle en ny kunstnerrolle i nær dialog med spesielt TV-mediet.

Hun var en sentral aktør i den nye generasjonen av unge kunstnere som på begynnelsen av 1960-tallet brøt grensene for hva et kunstverk kunne være. Framfor en statisk skulptur eller maleri kunne kunsten også være en begivenhet eller en performance, viste eksperimentelle kunstnere som Saint Phalle oss på denne tiden. Saint Phalle hadde en klar sosio-politisk agenda og et feministisk engasjement gjennom hele sin karriere. I økende grad arbeidet hun i nær dialog med samfunnet og sitt publikum som hun fra midten av 1970-tallet også inviterte inn i store arkitektoniske konstruksjoner i offentlige rom.

Saint Phalle var en pionér i sin tid som brøt grensene for hva en kvinne kunne mene og gjøre i offentligheten. Hun brøt grensene for seg selv og for andre kvinner.

NIKI DRAGON ROUGE 01
↑ Niki de Saint Phalle, Le Dragon Rouge, 1964.

Private Collection ; Courtesy Galerie GP & N Vallois, Paris.

© 2020 Niki Charitable Art Foundation / BONO, Oslo

Utstillingen tar for seg de viktigste tematiske periodene i Saint Phalles kunstnerskap i en «semi-kronologisk» presentasjon. Den viser de første oljemaleriene og Saint Phalles arbeid med assemblager på slutten av 1950-tallet før vi inviteres inn i hennes berømte «Skyte-malerier». Den presenteres hennes «hvite periode» og de mange og ulike skulpturene av kvinner i alle farger og fasonger, såkalte «Nanaer».

Den tar også for seg Saint Phalle som muse for motegiganten Dior, samt hennes interesse for film og teater, og vier plass til hennes arbeid i offentlig rom som kulminerer i den store Tarot-hagen i Toscana som hun arbeidet med fram til sin død.

MOM2005245
↑ Niki de Saint Phalle, My Monster, 1968.

Moderna Museet, Stockholm. Donation 2005 fra Pontus Hultén.

MOM2005246
↑ Niki de Saint Phalle, Sweet Sexy Clarice, 1968.

Modema Museet, Stockholm. Donation 2005 from Pontus Hultén.

  • Niki de Saint Phalle
Essayages Niki de Saint Phalle et Marc Bohan en 1982 Droits réservés 5

Niki de Saint Phalle in Dior with Marc Bohan. © Guy Marineau.