Gratis inngang til Henie Onstad

Henie Onstad feirer gjenåpningen av kulturlivet og gir gratis inngang til alle som melder seg på vårt nyhetsbrev.

Når du melder deg på, vil billetten ligge ved i velkomstmailen fra oss. Tilbudet må benyttes innen utgangen av 2021.

Naiv Kunst

Naiv kunst431

Foto: Henie Onstad arkiv

Våren 1973 viste Henie Onstad Kunstsenter en utstilling med naiv kunst - til pressens og publikums glede.

Dato Sted
Prisma-saler, Vestibyle og Grafikksal

«En umiddelbar og smittende glede strømmer fra den enorme samling naiv kunst som for tiden er å finne på Høvikodden.»1


Slik innleder Helge Røed sin omtale av utstillingen i Arbeiderbladet. Han omtaler den som vár og fin poesi, og skriver det er vanskelig å la være å dikte videre på rikdommen av forskjellige personlige uttrykk. «Drøm og realitet flettes sammen fordi alt fremtrer som en helhet, som en visjon for skaperen, en forbrødring mellom sansene og sjelen. Mer eller mindre eventyraktig forvandlet er barndommens minnebok, kjærlighetens sødme, gleden og sorgløsheten, fattigdommen og lurvetheten, virkelighet og trolleri».2

Even Hebbe Johnsrud i Aftenposten følger opp: «...jeg skal meddele min ureserverte glede over farvesans, fortellerkunst, evne til å fortette og forenkle, kort sagt komponere. Alt dette som billedkunst overhodet har å glede våre sinn med. At utstillingen gir mindre av rent intellektuell nydelse og av tekniske «svisker» i strøk og stoffbehandling, det er ikke verre enn at vi står det over».3

Første i Norge
— Jeg tror dette er den første store mønstring av naiv kunst i Norge. Naiv kunst blir mer og mer påaktet også her, sa direktør Ole Henrik Moe til Aftenposten.4

Utstillingen viste omlag 200 verk av rundt 35 forskjellige kunstnere fra 20 land. Før utstillingen, som rett og slett fikk tittelen Naiv kunst, kom til Høvikodden hadde den blitt vist ved Louisiana i Danmark. Og før den i det hele tatt hadde lagt ut på reise, hadde den sin opprinnelse i Bratislava i datidens Tsjekkoslovakia, som en triennale. Triennalen viste «Insit Art»-medfødt kunst, bilder av ulærte og ikke-profesjonelle kunstnere. Johnsrud skrev at: «Det siste gjelder med reservasjoner. Der deles hver gang ut en pris til beste deltager, en pris knyttet til Henri Rousseaus navn, og Rousseau var uten tvil en malerbegavelse av de store».5

Johnsrud mente at man «...ikke kan sette opp klare grenser for hva som er naivt og hva som er profesjonelt naivistisk innenfor den vestlige billedkunst som helhet.».6

Inne i kunstsenteret var Store Prisma for det meste viet til to jugoslaver: treskjæreren Zivkovics merkelige «totempeler» i en figurstil, og den «naive» pioner Ivan Rabuzin. Sistnevnte mottok Rousseauprisen under triennalen, og det var også ett av hans verk som prydet den offisielle utstillingsplakaten.

1973 Naiv Kunst

Rabuzin var utstillingens æresgjest. Hans bruk av lysende farger og enkle komposisjonsregler står, ifølge Johnsrud, i et visst forhold til folkekunst, og var hverken naturalistisk eller modernistisk konstruktiv.7 «Kaller vi den naiv må vi bare reservere mot en tolkning av ordet i retning av det ureflekterte og umiddelbare, det er denne kunsten nemlig langt fra. Andre malere og treskjærere på utstillingen representerer dette, men gjennomgående er vel humor, virkelighetssans, sosial satire og maleglede tilstede i noenlunde samme grad som i annen billedkunst idag, om vi bare innser at «modernisme» ikke er ensbetydende med nonfigurativ eller eksistensiell kunst, og at det foregår mer i avantgardekunsten enn happenings».8

Av norske representanter på utstillingen var det to: Johan Berner Jakobsen (1859—1939) og Gustav Gideon Liljeholm (1889 —1975). Disse hadde kommet med etter at utstillingen var kommet fra Danmark. Jakobsen var en autodidakt fisker fra Balsfjord. Han debuterte med seperatutstilling i Kunstnerforbundet i april 1928. Liljeholm var født i Sverige, var skredder av yrke, og en av Norges få naivister. Han debuterte på Høstutstillingen i 1953 og ble antatt de følgende tre år, men han var så godt som ukjent da deltok i utstillingen på Henie Onstad i 1973. Etter utstillingen har verket til Liljeholm kommet med i Henie Onstad-samlingen.

Hos00675
↑ Gustav Gideon Liljeholm.

Henie Onstad-samlingen.

Installasjonsfoto

  • Naiv kunst450

    Foto: Henie Onstad arkiv

  • Naiv kunst449

    Foto: Henie Onstad arkiv

  • Naiv kunst448

    Foto: Henie Onstad arkiv

  • Naiv kunst447

    Foto: Henie Onstad arkiv

  • Naiv kunst446

    Foto: Henie Onstad arkiv

  • Naiv kunst445

    Foto: Henie Onstad arkiv

  • Naiv kunst444

    Foto: Henie Onstad arkiv

  • Naiv kunst443

    Foto: Henie Onstad arkiv

  • Naiv kunst442

    Foto: Henie Onstad arkiv

  • Naiv kunst441

    Foto: Henie Onstad arkiv

  • Naiv kunst440

    Foto: Henie Onstad arkiv

  • Naiv kunst439

    Foto: Henie Onstad arkiv

  • Naiv kunst438

    Foto: Henie Onstad arkiv

  • Naiv kunst437

    Foto: Henie Onstad arkiv

  • Naiv kunst436

    Foto: Henie Onstad arkiv

  • Naiv kunst435

    Foto: Henie Onstad arkiv

  • Naiv kunst434

    Foto: Henie Onstad arkiv

  • Naiv kunst433

    Foto: Henie Onstad arkiv

  • Naiv kunst432

    Foto: Henie Onstad arkiv

  • Naiv kunst431

    Foto: Henie Onstad arkiv

  • Naiv kunst430

    Foto: Henie Onstad arkiv

  • Naiv kunst429

    Foto: Henie Onstad arkiv

  • Naiv kunst428

    Foto: Henie Onstad arkiv

  • Naiv kunst427

    Foto: Henie Onstad arkiv

  • Naiv kunst426

    Foto: Henie Onstad arkiv

  • Naiv kunst425

    Foto: Henie Onstad arkiv

  • Naiv kunst424

    Foto: Henie Onstad arkiv

  • Naiv kunst423

    Foto: Henie Onstad arkiv

  • Naiv kunst422

    Foto: Henie Onstad arkiv

  • Naiv kunst421

    Foto: Henie Onstad arkiv

  • Naiv kunst420

    Foto: Henie Onstad arkiv

  • Naiv kunst419

    Foto: Henie Onstad arkiv

  • Naiv kunst418

    Foto: Henie Onstad arkiv

  • Naiv kunst417

    Foto: Henie Onstad arkiv

  • Naiv kunst416

    Foto: Henie Onstad arkiv

  • Naiv kunst415

    Foto: Henie Onstad arkiv

  • Naiv kunst414

    Foto: Henie Onstad arkiv

Referanser

  1. Røed, Helge. «Malere med hellig hjerte.» Aftenposten. 28.02.1973

  2. Ibid.

  3. Johnsrud, Even Hebbe. «Anderledes kunst?». Aftenposten. 05.03.1973

  4. Skat. «Grasrot-kunst uten verdens ondskap.» Aftenposten. 19.02.1973

  5. Johnsrud, Even Hebbe. «Anderledes kunst?». Aftenposten. 05.03.1973

  6. ibid.

  7. Ibid.

  8. Ibid.