Merz! Flux! Pop!

I Der kunsten skjer vises et utvalg av Henie Onstad-samlingen med vekt på surrealismen, CoBrA-kunsten og etterkrigstidens avantgardekunst. Flere av verkene er samlet inn av Sonja Henie og Niels Onstad selv, som maleriet Femme assise dans un fauteuil (Kvinne sittende i lenestol), malt i 1941 av Pablo Picasso. Verket ble kjøpt av Henie i 1958 i New York, og det er en hjørnestein i Henie Onstad-samlingen.

De eldste kunstnerne i samlingen, som Juan Gris, la grunnen for de yngre kunstnerne Henie og Onstad samlet. Av yngre kunst konsentrerte paret seg blant annet om nordisk ekspresjonisme, som i det innflytelsesrike europeiske kunstnerkollektivet CoBrA ( 1949–1952) og kunstnere som Asger Jorn. Henie kjøpte syv bilder av Jorn.

Ved opprettelsen i 1961 hadde Sonja Henie og Niels Onstads stiftelser omtrent 100 malerier. Da Henie Onstad Kunstsenter åpnet dørene i 1968 hadde samlingen økt med ytterligere 100 bilder. I løpet av de over 50 årene kunstsenteret har eksistert har samlingen fortsatt å vokse og forgreine seg i forskjellige retninger.

I første etasje er utstillingen er viet den tyske avantgarde-kunstneren Kurt Schwitters (1887-1948). Schwitters var en av de mest særpregede og allsidige kunstnerne i første halvdel av 1900-tallet. De kunstneriske taktikkene og strategiene han utviklet har hatt stor påvirkning på senere generasjoner. Utstillingen viser Schwitters i samspill med hans samtidige kollegaer og kunstnere han senere har inspirert i avantgarde-tradisjonen. Den franske termen avantgarde betyr fortropp. Begrepet brukes om eksperimenterende kunstnere eller retninger som opponerer mot eller forandrer tradisjonen, og om kunstnere som arbeider på tvers av kunstartene og med innovative strategier som manifest, kunstnerbøker og «mail-art».

Historisk betegner avantgarden viktige bevegelser som dada, futurisme og surrealisme, som startet på slutten av 1800-tallet og endte på 1920- og 1930-tallet, og dernest den radikale innovasjonen i kunst, litteratur og mote som skjedde på slutten av 1950- og 1960-tallet, såkalt neo-avantgarde. For avantgarden er sosial og politisk radikalisme tett forbundet med kunstnerisk innovasjon. Mer enn å være stilistiske bevegelser eller «skoler» handler avantgarden om ulike holdninger til livet.

Siden 2009 har Sparebankstiftelsen DnB utviklet en samling av Schwitters og hans kollegaer i nært samarbeid med Henie Onstad Kunstsenter. Samlingen er fortsatt under utvikling. Siden opprettelsen i 1968 har Henie Onstad vært et sted for avantgarden og for kunstneriske prosjekter på tvers av kunstartene. Institusjonen står i en særstilling i dette feltet i Norge.

Schwitters-utstillingen vises permanent i Henie Onstad Kunstsenter sin nye Sal Merz, som er en helt ny utstillingssal på kunstsenteret. Salen er på 430 kvadratmeter og er skapt som en integrert del av kunstsenterets opprinnelige bygningsmasse fra 1968. Arealet har tidligere vært brukt som lager. Nå er rommene omgjort til publikumsarealer for kunst og går over to etasjer. Utstillingsrommet er tegnet av Snøhetta, og utstillingsdesignet er utviklet av kunstneren Luca Frei i samarbeid med Henie Onstad Kunstsenter.