Irma Salo Jæger

Den røde tråden i Irma Salo Jægers kunstnerskap er maleriet, som hun i snart seksti år har utforsket. Når vi på Henie Onstad Kunstsenter denne gang har valgt å avgrense oss til dette formatet, og spesifikt lage en retrospektiv over kunstnerens maleri, ønsker vi å være tilsvarende konsekvente. Vi har valgt å vise tillit til akkurat denne formen, og i denne sammenheng presentere de offentlige arbeidene i et av utstillingens andre rom, katalogen, som er den som blir stående for ettertiden. Slik ønsker vi å skrive Salo Jæger enda tydeligere inn i historien om det nonfigurative maleriet i Norge, ved siden av kollegaer som Jakob Weidemann, Gunnar S. Gundersen og Inger Sitter, samtidig som spesielt Salo Jægers tidlige maleri er relativt lite kjent.

Hva er det med det nonfigurative maleriet – Salo Jægers maleri – som gjør at vi mener det står godt alene? Salo Jægers maleriske arbeid krever konsentrasjon, tid, presisjon og årvåkenhet og de henvender seg til oss som betraktere med et krav om det samme. Malerienes sterke visualitet er dyrket fram gjennom mange år, slik utstillingen dokumenterer, og handler om Salo Jægers finstemte forståelse av fargene i dialog med de geometriske formene. En fargenes fest, en varm dag, ja, men også noe langt mer.

For Salo Jæger har det nonfigurative maleriet en klar oppgave, slik Øystein Sjåstad skriver i katalogen til utstillingen. De skal vekke betrakterens sanseapparat; de skal lære oss å sanse. Dette er det nonfigurative maleriets estetiske verdi, som også må forstås politisk. Salo Jæger sier selv følgende i katalogen: ”Jeg har alltid ansett maleri som en meget viktig uttrykksform for den humane integritet. Maleriet har stor opplevelsesverdi, som også kan sies å ha politisk verdi.» For også maleriet sier noe viktig om verdens fenomener og vår erfaring av disse fenomenene. Hvert maleri er en utfoldelse av liv, overført fra kunstner til oss som betraktere.

Å binde seg slik til fargene, å stole på sin egen og maleriets integritet, er en skarp handling fra en kunstner i dag, som skiller seg fra de fleste andre handlinger i samfunnet. Langt fra gammeldags, men her og nå! En slik forståelse av hvordan det politiske også kan virke i kunsten krever at vi tar det nonfigurative maleriets potensial på alvor, noe vi i disse dager etterstreber på Henie Onstad Kunstsenter.

Tekst: Caroline Ugelstad