Fernando Botero

Retrospektiv

Botero002

Foto: Tore Røyneland / Henie Onstad arkiv

En lubben, barnslig Napoleon rir med sin hevede sabel over det teppebelagte gulvet i den ene Prisma-salen på Henie Onstad.
Dato Sted
Prisma-saler

Dette skjedde for omlag 40 år siden. Skulpturen var en del av en separatutstilling med den colombianske kunstneren Fernando Botero (1932-), som åpnet 6. mars 1980.


Født og oppvokst i Colombia, trente Botero i flere år for å bli matador, før han fulgte drømmen om å bli kunster. Selvtitulert den mest colombianske av colombianske kunstnere, viser kunsten hans et preg av sør-amerikansk naivisme og frodig humor, og fargebruken henspeiler at han har bodd store deler av sitt voksne liv i Europa, og i hovedsak Paris. De romslige bildene og skulpturene hans av latinamerikanske mennesker, trinne dyr og fullmodne frukter, samt parafraser over mange av kunsthistoriens mesterverker, kan fremstå både humoristiske og kritiske, avhengig av situasjon og kontekst. Faktisk ble en av hans skulpturer sprengt av terrorister i hjembyen Medellín.

«Bildenes burleske humor og finslipte ironi stilles dessuten ut i en årstid da det norske gravalvor ikke nettopp er på det letteste. Som en vitamininnsprøytning og forargelig stimulans er derfor utstillingen svært godt ‘timet’».
— Sverre Dybing i sin omtale i lokalavisen Budstikka.

Anmelder Sverre Dybing bruker ord som dovenfet, sløv forspisthet, elefantsyk, pepperbøssefete, oppblåste og trinn tyrann for å male et bilde av utstillingen i avisen.


Botero blåser opp formene og forstørrer detaljene i motivene. Hans penselføring og stoffvirkning er i en glattstrøken stil, som gjerne refereres til som «boterisme».

«Velfødde bilder som tar opp problemer som har sammenheng med hans hjemlands sosiale og politiske situasjon. Med lett ironi skildrer han presteskap, militære og politikere».
— Aftenposten

Dagbladet skrev i anledning utstillingen i 1980: «Hans spesielle stil består ellers i at han maler alle sine motiver slik at de ser fete ut. Ikke for å gjøre narr av tykkheten i seg selv, men for å framkalle det typiske og spesielle ved motivene, som i seg selv kan være bisarre nok».


Tekst: Martine Hoff Jensen

Botero017

Foto: Tore Røyneland / Henie Onstad arkiv

  • Botero016

    Foto: Tore Røyneland / Henie Onstad arkiv

  • Botero007

    Foto: Tore Røyneland / Henie Onstad arkiv

  • Botero003

    Foto: Tore Røyneland / Henie Onstad arkiv

  • Botero006

    Foto: Tore Røyneland / Henie Onstad arkiv

  • Botero020

    Foto: Tore Røyneland / Henie Onstad arkiv

  • Botero001

    Foto: Tore Røyneland / Henie Onstad arkiv

  • Botero021

    Foto: Tore Røyneland / Henie Onstad arkiv

  • Botero018

    Foto: Tore Røyneland / Henie Onstad arkiv

  • Botero012
  • Botero014
  • Botero013
  • Botero015
  • Botero005
  • Botero010
  • Botero023
  • Botero009
  • Botero011
  • Botero022
  • Botero019

Dagens utstillinger