Alberto Giacometti

I tillegg viste utstillingen flere av hans malerier og tegninger. Totalt 23 bronseskulpturer, fem oljemalerier og 34 tegninger. Både skulpturer fra hans tidligste periode, fra «mellomtiden» og fra hans siste år var med i mønstringen, kunne kurator Per Hovdenakk fortelle Arbeiderbladet 30. april 1977. Giacomettis eldste skulptur, Par (1926) var med, det samme var den kjente skulpturen fra 1930-tallet, Usynlig objekt.

«Han hadde også en periode hvor han laget hovedsakelig litt merkelige surrealistiske arbeider. Inn under denne tida faller Nese, som man også har anledning til å betrakte på Høvikodden», fortsatte Hovdenakk, som også kunne fortelle at det var samarbeidet med de andre museene som gjorde utstillingen mulig: «En Giacometti-utstilling [...] er et altfor stort løft til at et museum i et lite land alene kan stå for den. Bare i forsikring dreier det seg om voldsomme summer.»¹

Utstillingen var et samarbeid mellom Henie Onstad og Foundation Maeght, kunstsenteret i St. Paul de Vence der Marguerite og Aimé Maeght, samt fire nordiske museer. Den hadde allerede turnert i Norden før den åpnet på Høvikodden. Da utstillingen åpnet, var det 11 år siden Giacometti gikk bort.

«Hans langt uttrukne, trådlignende figurer og utflatende hoder, samt spindelvevsaktige tegninger og malerier, er forlengst en del av vårt kunstneriske bevissthetsmateriale og har fått oss til å revidere vår oppfatning av volum og særlig rom», skrev daværende direktør ved kunstsenteret, Ole Henrik Moe, i utstillingskatalogen.

I løpet av utstillingsperioden fremførte også Høvik Ballett en koreografi inspirert av skulpturene inne i utstillingen. Dansen var laget av Merete Bergersen og ble fremført sammen med oboisten Håvard Norang fra Musikkhøgskolen.