"Krigen sluttet ikke for alle. Under Sovjetunionens styre ble vi sett på som klassefiender på grunn av vår aristokratiske bakgrunn. Noen av familiemedlemmene mine ble deportert til russiske fangeleirer. Foreldrene mine hadde ikke arbeid. Jeg hadde ingen skole å gå på. Hvordan unngå fengsel og straff for undergrunnsaktiviteter?"

– Magdalena Abakanowicz

1930-60 I MØTE MED HISTORIEN
Andre verdenskrig former Abakanowicz' tidlige liv. Hun starter sin kunstneriske utdannelse i etterkrigstiden.

1930-32
Marta Magdalena Abakanowicz ble født i Falenty, en liten by elleve kilometer sydvest for Warszawa, i 1930. Hun er den andre datteren til Konstanty – en landeier som stammet fra russerne og tartarene, og Helena – som kommer fra den polske adelen. Da Abakanowicz var to år, flyttet familien til bestefarens 1700-tallsgods i de dype polske skogene, rundt 140 kilometer fra Warszawa. Familien deler tiden sin mellom dette huset og huset i Falenty.

1939
Nazi-Tyskland invaderer Polen 1. september 1939, og Sovjetunionens tropper kommer kort tid etter, 17. september. Dette markerer starten på andre verdenskrig. Familien bosetter seg permanent på godset, og Abakanowicz får hjemmeundervisning.

1943-44
Tyske soldater bryter seg inn i familiens hjem og skader Abakanowicz' mor. I en alder av 14 år arbeider Abakanowicz som hjelpepleier på et sykehus i Warszawa.

Familien drar fra skogseiendommen til Warszawa året etter, men forsvinner fra hverandre i et opprør startet av den polske undergrunnsbevegelsen. Tyske hevnaksjoner fører til totalødeleggelse av Warszawa.

1945
Sovjetunionen krever at tyskerne signerer en ny avtale om total overgivelse uten forbehold. Signeringen finner sted i Berlin 9. mai norsk tid. Dette markerer slutten på andre verdenskrig i Øst-Europa.

1945-48
Familien blir i Warszawa før Abakanowicz fortsetter skolegangen i Gdansk og senere i Gdynia. Hun reiser til Wroclaw for å se utstillingen Gjenvunne territorier og ser verk av kunstnere som bruker nye typer kunstneriske materialer. De store installasjonene til Stanistaw Zamecznik (1909-1971) og Henryk Stazewski (1894-1988) imponerer.

1949-56
Abakanowicz kommer inn på kunsthøyskolen i Sopot. Ett år inn i studiet blir avdelingen for tekstil stengt og hun overføres til akademiet for plastisk kunst i Warszawa. Hun bruker mellomnavnet sitt Magdalena for å skjule at hun kommer fra overklassen i frykt for å bli sett på som en klassefiende i det kommunistiske Polen.

Hun møter Jan Kosmowski (1930-2018), som er ingeniørstudent ved det tekniske universitetet i Warszawa. De gifter seg i 1956.

1957
Abakanowicz reiser for første gang ut av Polen, på en to-ukers tur til Italia. Turen organiseres av foreningen for polske kunstnere og designere.

1960
Første soloutstilling på Kunst- og kulturdepartementets Galeria Kordegarda i Warszawa. Utstillingen stenges av polske myndigheter før den i det hele tatt åpnes for publikum.

«Den første utstillingen – for en spenning. Jeg kom en time for tidlig for å sjekke alle detaljene. Jeg kom ikke inn; døren var låst... Neste dag fikk vi høre at myndighetene syntes utstillingen var «formalistisk». Det betyr at den ikke hadde til hensikt å bygge sosialismen. Utstillingen ble stengt før den i det hele tatt åpnet. Vi skjønte at oppmykningen som kom etter at Stalin døde, var over. De gamle reglene kom tilbake.»

«Jeg liker hverken regler eller instruksjoner – dette er fantasiens fiender. Vevteknikkene jeg bruker tilpasser jeg til mine egne ideer. Min kunst har alltid vært en protest mot det jeg har møtt på innen veving.»

– Magdalena Abakanowicz

1960-70 FINNER SIN PLASS
Abakanowicz begynner å finne sitt kunstneriske språk og motsetter seg de forhåndsbestemte kategoriene «håndverk», «tekstil» og «kunst». Hun blir anerkjent og holder utstillinger internasjonalt.

«Jeg syntes aldri verkstedet mitt var lite. Unntaket var når jeg måtte flytte store objekter ut av verkstedet, da måtte jeg gå ut av vinduet i 10. etasje. Jeg hadde en utrolig utsikt gjennom vinduene, og levde mer i selve utsikten enn i rommet. Mentalt var jeg ennå i de polske skogene som jeg elsker så ekstremt mye fordi jeg kjenner hver del av de, hvert eneste blad og hvert eneste gress-strå... Dette har vært min verden helt siden barndommen.»

– Magdalena Abakanowicz

1962
Maria laszkiewicz (1891-1981), en polsk profesjonell vever, nominerer Abakanowicz til den første internasjonale tekstilbiennalen i Lausanne i Sveits. Dette blir Abakanowicz' første internasjonale utstilling utenfor Polen, som en av tre polske vevere. Samme år får hun sin første soloutstilling: Magdalena Abakanowicz: Tapestries på Galerie Dautzenberg i Paris.

1964
Stiller ut på den åttende biennalen i São Paulo i Brasil sammen med veverne Jolanta Owidzka (1927-2020) og Wojciech Sadley (1932-).

Abakanowicz lager en spesialvev sammen med laszkiewicz og ansetter Stefania Zgudka, en seksten år gammel student fra Kunst- og håndverksskolen i Zakopane, til å hjelpe seg. Abakanowicz lager fem store veggtepper til biennalen og blir tildelt gullmedalje i kunsthåndverk.

På samme tid finner kunstkritikeren Elzbieta Zmudzka på navnet «Abakan».

Opprinnelig ble det brukt om de vegghengte rektangulære verkene, men etter en stund begynner Abakanowicz selv å bruke begrepet på de tredimensjonale vevde arbeidene sine.

1965
Hun bruker prispengene fra biennalen til å flytte inn i et sameie­kollektiv i Warszawa med kunstneratelierer i toppetasjen. Her bor og jobber hun sammen med sin mann frem til 1989. Abakanowicz blir utnevnt til professor på den statlige høyskolen for plastisk kunst i Poznań.

1967
Abakanowicz produserer sine første fulle tredimensjonale former, de som nå kalles abakaner. De er ikke lenger begrenset til gallerirommets vegger, men henger fritt i rommet.

1969-70
Sammen med regissøren Jarostaw Brzozowski (1911-69) og den eksperimentelle komponisten Bogustaw Schaffer (1929-2019) lager Abakanowicz filmen Abakany i sanddynene langs Polens baltiske kyst.

«Treplantene symboliserer vår bekymring for naturen som, neglisjert og misbrukt av mennesker, nå snur seg mot dem med hevn. De minner oss om at et tre er vår venn: det gir skygge og oksygen, bærer frukt, skjuler fugler og dyr, og gjør klima gjestfritt for alle.»

– Magdalena Abakanowicz

1970-80 Å SKAPE OPPLEVELSER
Abakanowicz begynner å se for seg arbeidene sine ikke som atskilte objekter, men som hele miljøer i et gitt rom. Bruken av tau blir et gjentagende tema. I løpet av 1970-tallet har Abakanowicz 21 solo-utstillinger og deltar i over 75 gruppeutstillinger i Polen og ellers i verden.

1970
Kunstnerens første installasjon – et massivt temporært arbeid bygget av abakaner og rep – blir skapt i Södertälje Konsthall, Sweden.

Kunstneren får sitt første store offentlige oppdrag i provinsen Noord-Brabant i ’s- Hertogenbosch i Nederland. Abakanowicz lager en romlig installasjon av en samling hengende tekstilpaneler, som får navnet Bois le Duc (hertugens skog). Arbeidet er nesten åtte meter høyt og rødbrunt i fargen og skal minne om et skogholt med gamle trær.

1971
Reiser til California og sin første soloutstilling i USA, på Pasadena Art Museum. Det store utstillingsrommet gir Abakanowicz mulighet til å eksperimentere med plasseringen av verkene i forhold til hverandre, og i relasjon til gallerirommet. Hun bruker også materialer hun finner – som et stort stykke av tau hun kommer over i den lokale havnen.

1972
Abakanowicz blir invitert til Edinburgh International Festival i Edinburgh. Hun oppdager at utstillingsrommet er for lite for de største arbeidene hennes, og tar derfor i bruk et langt tau malt i rødt som en tråd som forbinder utstillingsrommet med St. Mary's Cathedral rett ved siden av.

1976
Hun lager utstillingene Organic Structures og Soft Forms i Sydney i Australia, som siden også vises i Melbourne.

To filmer lages om Abakanowicz mens hun er i Australia. Hun gir også forelesninger og arrangerer verksteder.

1977
Abakanowicz skriver det selvbiografiske prosadiktet Portrett x 20, som publiseres av Abbeville Press. Diktet forteller om barndomserfaringene hennes, det tidlige forholdet til naturen og prøvelsene under andre verdenskrig.

Soloutstillingen Magdalena Abakanowicz: Organic Structures finner sted på Henie Onstad Kunstsenter.

«Med utstillingene mine rundt om i verden ønsket jeg å gjøre folk oppmerksomme på at landet mitt, selv om det er ufritt, fortsatt har et høyt nivå av gammel kultur som bidrar til verdensarven, samtidig som det er i stand til å snakke om samtiden med den svært personlige og sterke stemmen til moderne kunst...

Jeg reiste sannsynligvis mer enn noen annen kunstner. Så viktig var dialogen med hele verden.»

– Magdalena Abakanowicz

1980-1992 STEDER FOR REFLEKSJON

Kunstneren starter på en serie store offentlige skulpturer og oppdrag rundt om i verden. Hun responderer på landskapet og historien til hvert enkelt sted, og varierer formene og materialbruken deretter.

1980
Abakanowicz representerer Polen på Veneziabiennalen. Utstillingsrommet gjøres om til et helt miljø som inkluderer utendørsskulpturer som minner om tradisjonelle tartar-telt. Hun stiller også ut arbeidet Embryologi 1978-1981 og 40 Rygger 1976-79/80 av sekkestrie. Tau brukes for å binde de forskjellige arbeidene sammen.

31. august 1980 blir Solidaritet, den første uavhengige fagforeningen i et østblokkland, etablert i opposisjon til de polske myndighetene. Bevegelsen ledes av Lech Wałęsa (1943-) som i 1990 blir valgt til president i Polen. Abakanowicz' mann, Jan, er involvert i bevegelsen.

1985
Abakanowicz blir invitert av kunstsamleren Giuliano Gori til å lage sin første permanente utendørsskuptur i parken Spazi d'Arte i Toscana i Italia. Katarsis (1985) består av 33 stående bronseskulpturer. Dette er kunstnernes første verk i bronse.

1987
Hun skaper verket Negev for Billy Rose Sculpture Garden ved Israel Museum i Jerusalem. Imponert over kvaliteten på den lokale kalksteinen, som er fylt med fossiler, meisler Abakanowicz ut syv monumentale hjul på tolv tonn hver.

1987
Abakanowicz begynner på serien Krigsspill (1987-95). Hun finner felte trær rundt de masuriske sjøer i Polen og lager 21 gigantiske skulpturer av de kasserte trestammene.

1988
Får i oppdrag å gjøre et offentlig arbeid til olympiske leker i Seoul. Verket Dragenes rom består av ti massive bronser statuer.

1990
Den franske presidententen François Mitterrand (1916-96) lanserer et program for å bygge om La Défense, som er et forretningsdistrikt i Paris. Abakanowicz foreslår prosjektet Bois de Nanterre, der hun ser for seg en vertikal hage, boliger og et kommersielt tårn. Forslaget videreutvikles til serien Arboreal Architecture (Treplante artkitektur).

1991
Sovjetunionen blir oppløst den 25. desember 1991, og de konstitusjonelle republikkene oppnår suverenitet dagen etter.

«Jeg bruker treet som en metafor for den økologiske arkitekturen i det 21. århundre, akkurat som menneskekroppen fungerte som en metafor for formen til en romansk katedral».

– Magdalena Abakanowicz

1992
Et offentlig opprop med over 6000 japanere ber Abakanowicz om å lage en permanent installasjon, og hun blir tilbudt et område ved Hiroshima City Museum of Contemporary Art. Det er enighet om at verket skal bestå av førti sittende Rygger støpt i bronse.

1993-2020 I MØTE MED MENNESKEHETEN
I sine senere arbeider reflekterer Abakanowicz over den menneskelige natur og vår evne til å utøve vold, spesielt i relasjon til naturen. I prosjektet Arboreal Arkitektur (Treplante arkitektur) ser hun for seg en ny dynamikk, der hun forsøker å forene den organiske verdenen med urbant liv.

1993
Abakanowicz stiller ut Krigsspill på The Institute for Contemporart Art, P.S.1, New York (nå MoMA PS1).

1995
Magdalena Abakanowicz: Bronze Sculpture åpner i Yorkshire Sculpture Park i England. Utstillingen inkluderer Håndlignende trær (1994), fra prosjektet Arboreal Architecture.

1998
Sammen med Gintaras Karosas (1968-), kunstner og grunnlegger av friluftsmuseet Open-Air Museum of the Centre of Europe nær Vilnius i Litauen, lager hun Rom for ukjent vekst (1998). Verket består av enorme egg-lignende former i betong, plassert rundt på stedet. Som kommentar til verket skriver kunstneren: «Her møter menneskets fantasi naturens visdom.»

Abakanowicz mottar Polens viktigste orden, Polonia Restituta.

2002
Ukjent (2002) blir bygget i Cytadela-parken i Poznań i Polen. Dette er et offentlig prosjekt som blir hjulpet fram av kunstnerens tidligere studenter. Verket består av 112 hodeløse, to meter høye jernfigurer.

2004
1. mai 2004 blir Polen med i EU.

2006
Abakanowicz fullfører Agora i Grant Park i Chicago. Verket ble påbegynt i 2003, og er det største og siste permanente offentlige prosjektet kunstneren utfører: 106 høye hodeløse figurer støpt i jern.

«Vi lever i en ekstraordinær tid med mange ulike former for aggresjon. I dag lurer det nye farger rundt oss som om vi var alle mot alle. Agora burde bli et symbol, en metafor for denne tidsperioden, hvor vi alle trenger hverandre , og hvor vi trenger å stole på hverandre mer enn vi noen gang har gjort tidligere».

– Magdalena Abakanowicz

2009
Utstillingen Magdalena Abakanowicz: Space to Experience åpner på Fondazione Arnaldo Pomodoro i Milano og er blant de siste Abakanowicz former.

2017
Abakanowicz dør av komplikasjoner fra Alzheimers sykdom, den 20. april i Warszawa. Hun blir begrevet på kirkegården i Powązki, den eldste i byen.

2020
Universitetet for kunst i Poznań, der Abakanowicz underviste i flere tiår, får nytt navn for å ære kunstneren. Det nye navnet er Uniwersytet Artystyczny im. Magdaleny Abakanowicz – Magdalena Abakanowicz Universitetet for kunst.