Et utvalg med portretter illustrerer sterke følelser og fraværet av følelser. Portretter kan også være et verktøy for å framstille kunstnerens egne følelser.

Utstillingen inneholder også en rekke stilleben. Stilleben gjengir objekter i ro, ofte hverdagsgjenstander. Hvordan kan noe som er tilsynelatende dødt og dermed følelsesløst representere den menneskelige opplevelsen? Objektene i stilleben kan representere den banale hverdagen så vel som fristelse eller hengivenhet. Ved å avbilde hverdagsobjekter kan vi si å opphøye dem. Vi dedikerer tid og oppmerksomhet til «ubetydelige ting» og retter dermed et nytt fokus mot dem.

Utstillingen inneholder også noen abstrakte og geometriske verk. Abstrakte verk er ikke alltid umiddelbart tilgjengelig for oss, det kan være vanskelig å si hva de «betyr». Det komplekse er brutt ned til det enkle. Menneske er tiltrukket av former og å identifisere dem er noe av det første vi lærer oss som barn. Det er naturlig at vi da vender tilbake til det enkle når vi blir eldre og kanskje ser en nye verdi i det.