Avantgarden kjennetegnes av kunstnere som jobber på tvers av kunstartene og med innovative strategier som manifest, artists books og mail-art. Historisk tidfestes avantgarden til begynnelsen av 1900-tallet. Bevegelser som Dada og Surrealisme regnes til tradisjonen. På slutten av 1960-tallet tok kunstnere opp igjen de avantgardistiske strategiene fra før Andre Verdenskrig. Men det å være «avantgarde» er også en aktuell holdning, synonymt med å være i forkant, i opposisjon, samt eksperimentell og grensesprengende i uttrykk.

Med sin tverrkunstneriske historie, kunstfaglige kompetanse og samlinger står Henie Onstad i en særstilling i dette feltet i Norge. Siden opprettelsen i 1968 har Henie Onstad vært et sted for avantgarden og for kunstneriske prosjekter på tvers av kunstartene. I løpet av det siste tiåret har senteret i nært samarbeid med Sparebankstiftelsen DNB etablert en kobling til den tyske kunstneren Kurt Schwitters gjennom å samle verk av Schwitters og hans kollegaer. Schwitters idéer representerte en helt ny måte å tenke hva kunst kan være. Samlingen av Schwitters, Henie Onstad Kunstsenters eksperimentelle arv og samlinger, er kjernen i Henie Onstads satsing på avantgarden.

Avantgarde-tradisjonen er utpreget tverrkunstnerisk, noe som muliggjør en tilnærming til kunsten på tvers av kunstartene. Gjennom å etablere en egen utstillingssal og gjøre avantgarde-tradisjonen til en integrert del av utstillingsprogrammet, samt bidra til forskning og formidling, ønsker Henie Onstad å gi et bredt publikum et aktuelt forhold til avantgarden. I avantgarden finnes mye av DNA-et til dagens kunst. En sentral del av programmet er å løfte fram kunstnere fra denne tradisjonen som kanskje er underkjent den dag i dag, til tross for sine store bidrag.