I 1964 var Sven Ivar Dysthe (1931-2020) en relativt nyutdannet og ukjent designer. Dette året hadde han og kona Trinelise Dysthe kjøpt et tre-fire hundre år gammelt hus på Rykkinn. For å spare penger rev de det de kunne selv. Lass på lass med kvist, sagflis og annet rusk etter rivingen ble kjørt bort i trillebår. Midt i kaoset, mens Dysthe stod opp langs husveggen på en stige, ringte telefonen som hang provisorisk til på en spiker. Sonja Henie og Niels Onstads stiftelser hadde blitt anbefalt av arkitektene bak det nye kunstsenteret på Høvikodden, Eikvar og Engebretsen, å få Dysthe til å tegne møblene. Han sa ja på flekken, men holdt jubelbrølet inni seg til han la på telefonen.

– Jeg har ofte tenkt på i ettertid at de skulle sett hvem de ringte til i det øyeblikket. Så kanskje de hadde fått litt kalde føtter, fortalte han i et videointervju i anledning relanseringen av Popcorn i 2012.¹

Et dronningskrin
Sven Ivar Dysthe ble født 25. august 1931 i Oslo. Fra 1947 til 1950 gikk han i lære hos møbelsnekker Edvard Eriksen i Trondheim, mens svennestykket, en herrekommode i mahogni, ble utført hos snekkermester Reidar Hansen på Skui i 1951. Året etter studerte Dysthe ved Royal College of Art i Londons helt nyopprettede linje for industridesign.² Her ble han lagt merke til, og i 1953 fikk han i oppdrag å lage et gaveskrin som skulle inneholde skolens offisielle gave til Dronning Elizabeth IIs kroning, en staslig juvelbelagt nålepute.³

I 1954 fikk Dysthe plass på kontoret til de danske arkitektene og møbeldesignerne Peter Hvidt og Orla Mølgaard Nielsen i København. Året etterpå flyttet han til Oslo og arbeidet en kort tid for møbelhandler Einar Mortensen, deretter hos møbelprodusenten Hiorth og Østlyngen. Etter et kort opphold hos arkitekt Reidar Lund (1957–1958) etablerte Dysthe i 1958 tegnekontor sammen med kona Trinelise, som er interiørarkitekt.⁴

To år senere, i 1960, ble armlenestolen 1001 AF, tegnet for Dokka, utstilt på møbelmessen i Köln og Triennalen i Milano. Stolen er, ifølge Store norske leksikon, å regne som et av hovedverkene i norsk 1900-talls-designhistorie, og fikk utmerkelsen American Institute of Decorations International Citation Award i 1961.⁵ De kommende årene videreutviklet han møbelserien med 3001, 4001 og 5001.

Etter å ha vunnet en møbelkonkurranse utlyst av De Forenede Uldvarefabrikker i 1963, startet det livslange samarbeidet med Møre Lenestolfabrikk (nå Fora Form). Over 50 år samarbeidet de. Vinnerstolen, Laminat i laminert tre med løse puter, ble produsert på Møre og videreutviklet til å omfatte både bord, sofa og krakk. Og noen år etter kom stabelstolen Laminette. Designeren Hans Wegner uttalte da stolen ble lansert: «Du har laget en riktig god stol».⁶

«Den er fin. Den tar vi.»
Etter at telefonen hadde ringt i oppussingskaoset på Rykkinn, gikk Dysthe i gang, sammen Møre Lenestolfabrikk, med å tegne nye stoler til det kommende Henie Onstad Kunstsenter. Oppdraget bestod i å komme med forslag til lounge-stoler i vestibylen, en lett og anvendbar stablestol til salene i senteret, samt møbler til kontorer, møte- og konferanserom. Kunstsenteret skulle speile både sin fortid og samtid, og peke mot fremtiden. Det skulle etter planen åpne året etter, i 1968. Selv om designeren kom på anbefaling fra arkitektene, arbeidet han mest direkte opp mot donatorene selv.

– Det gikk jo direkte til Sonja Henie og Niels Onstad, som sa «liker, liker ikke», fortalte Dysthe selv i samme videointervju fra 2012.

Men stort sett så sa de «liker». Da han presenterte forslaget til den den gang navnløse glassfiberarmerte spisestolen Popcorn til Henie og Onstad, var han nervøs for hva skøytedronningen ville si til en stol i plast og stål. De var i den kommende kafeen på kunstsenteret, Piruetten, og fikk planene presentert. Kjapt svarte Sonja kontant: «Den er fin, den tar vi».

– Det var Sonja i særdeleshet, som gjerne var ordførende i slike sammenhenger.

Likeledes gikk det med den sylinderformede lenestolen Prisma, den ble også kjapt godkjent.

I ny drakt
– Pop.

Sven Ivar Dysthe nærmest smakte litt å ordet, mens han konsentrerte seg om å høre spørsmålet. Han og kona Trinelise Dysthe var på besøk på Henie Onstad i 2019 for å bistå direktør Tone Hansen i valget av ny skinndrakt til 35 originale Popcorn-stoler. Den siste forbedringen i en lang rekke restaureringstiltak i kunstsenterets «vedlikeholdsløft». Bevaringsmanualen er styrebehandlet og bindende, en slags håndbok i å ta vare på museet.

– Popcorn var veldig populært på den tiden. Folk syntes det var gøy at stolen ble kalt for det.

I 1967, året før kunstsenteret åpnet, slapp The Beatles albumet Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band før de dro på finne-seg-sjæl-reise til India. Sommeren’68 hadde filmen Yellow Submarine premiere på kino og Sonja Henie utbrøt: «I want The Beatles to play at my art centre».

Det var en tid breddfull av kreativitet, håp, drømmer og ønsker om en fredfull verden.

– For en ung designer var det et eventyr å få være med på dette, fortalte Dysthe.

Popcorn ble første norske skallstol i plast.

– Den er et produkt som er bærekraftig i form av sin eleganse, og at den stablet godt var viktig, forklarte Dysthe til Botrend i 2015.⁷

Fremdeles like moderne
Den originale Popcorn ble produsert i glassfiber. Kun 350 stoler ble laget til kunstsenterets åpning 23. august 1968 og ingen for kommersielt salg.

Prisma-stolen skulle stå i foajeen der det var lite dagslys og lav takhøyde. Både disse og et par Popcorn-stoler ble trukket i skai. Et materiale som ikke er behagelig å sitte på for lenge. Sonja Henie ville ikke at man skulle sitte, man skulle opp og frem og videre. For å trekke tyngden mot underlaget, ble Prisma utformet i både i lav og høy versjon. Og de kunne snurre 360 grader, en hyllest til Henies piruetter. Dog, stolen ble ikke godt mottatt av kommunen.

– Nei, da satte rådmannen i Bærum foten ned. Der gikk grensen for hans aksept av «moderne» møbeldesign, mintes Dysthe i Botrend.⁸

Amerikansk tv
Dysthes arbeid er i all hovedsak innenfor stilretningen Scandinavian design. Stolen Planet fra 1967 og den tidligere nevnte lenestolen 1001 regnes i dag som to av Dysthes hovedverk. Sistnevnte har dukket opp i den amerikanske tv-serien Mad Men.

Som anerkjennelse for sin innsats som industridesigner mottok Sven Ivar Dysthe i 1989 Jacob-prisen. Han har også mottatt Klassikerprisen og Merket for god design av Norsk Form. I 2010 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.⁹ Sven Ivar Dysthe ble utnevnt til æresmedlem i NIL – Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening i 2015, sammen med Trinelise Dysthe. De sa selv at «hun er ånden, han er hånden».¹⁰ Svein Ivar Dysthe døde i 1. mars 2020, 88 år gammel.

Etterpåklokskap
Da stolene hadde vært i aktiv bruk i mer enn 30 år ble det på 1990-tallet bestemt at tiden var inne for nye stoler. Flere av de originale Popcorn-stolene hadde fått skader, og musikerne klaget på stolenes knirk. Et stort antall originale stoler ble kastet. Likevel ble mange reddet, for det er et yndet objekt på bruktmarkedet. De originale møblene som var igjen på museet, har blitt hentet frem fra loft og skap, renset, pusset og trukket om.

Det var først i 2012 at stolen ble satt i masseproduksjon for markedet av Fora Form. Da i hvit eller koksfarget PP-plast. Understellet var i hvit eller sort epoxy med overflate av treverdig krom. Nytt med lanseringen var en sittepute i den buede stolens flate parti. Disse kunne fås i ulike farger og materialer og kunne velges helt eller delvis bort.

Nå, i tråd med samfunnets utvikling og bevisstgjøring, lanseres Popcorn på nytt, i en tredje drakt av resirkulert plast og nye fargevalører. Også denne gangen er det Fora Form som står bak produksjonen.