De innkjøpte verkene er av kunstnerne Anna Daniell (f. 1978) fra Galleri Brandstrup, Espen Gleditsch (f. 1983), Jorunn Hancke Øgstad (f. 1979) fra VI, VII, Lene Berg (f. 1965), Marianne Heier (f. 1969), Morten Andenæs (f. 1979) fra Galleri Riis, Pedro Gómez-Egaña (f. 1976) fra Zilberman Gallery og Sandra Mujinga (f. 1989) fra The Approach.

– Vi satser hardt på formidling på nett gjennom vår egen Art Channel, men nå kan vi også lage en liten og koronatrygg vindusutstilling. Her viser vi de verkene som lar seg vise av de vi har kjøpt inn, sier Tone Hansen, direktør ved Henie Onstad Kunstsenter.

Henie Onstad har en lang administrasjonskorridor som er et egnet sted å vise kunsten til publikum, selv med korona-stengte dører. Et utvalg vil derfor bli presentert i vindusutstillingen Kunst bak glasset. Her er det mulig å se verk av Anna Daniell, Espen Gleditsch, Morten Andenæs og Jorunn Hancke Øgstad.

Det var i begynnelsen av november i år at Kultur- og likestillingsminister Abid Raja lanserte ordningen under en pressekonferanse, før han gjentok løftet med ytterligere en tildeling i desember. Midlene skulle brukes innen utgangen av 2020 og til stimuli av kultursektoren. Henie Onstad mottok to ganger 1 million kroner til å kjøpe inn kunst til samlingen.

Midlene har bidratt til økt aktivitet og bedre kontakt mellom kunstsenteret, kunstnere og gallerier. I prosessen har Henie Onstads kuratorer vært på flere galleri- og studiobesøk hos kunstnere bosatt i Norge.

– Dette er en flott ordning og den kan gjerne gjentas flere ganger, mener sjefskurator Caroline Ugelstad.

Hun utdyper at Henie Onstad har innkjøpslisten klar for nye innkjøp av kunstnere med relevans for museets arbeid med avantgarden, fotografi og nye medier og det abstrakte maleriet.

– Neste steg bør være å sørge for at også museer kan være med i finansieringen av produksjonen av ny kunst gjennom bestillingsverk. Det vil ytterligere stimulere hele kunstfeltet, også de som leverer tjenester til feltet, understreker Ugelstad.

Tilskuddet har muliggjort en økonomi for sentrale og viktige kjøp av etablerte og yngre kunstnere. For disse utgjør inkluderingen i Henie Onstad-samlingen at de blir plassert i en historisk narrativ.

Samtidig mener Hansen at innkjøpsmidlene til museene er altfor lave.

– Et enkelt tiltak hadde vært å øremerke støtte til museene for innkjøp også for fremtiden.

I tillegg til den temporære vindusutstillingen, vil enkelte av verkene inngå i permanente presentasjoner og ikke minst bli vist i ulike sammenhenger.

Espen Gledistch (f. 1983) er en av de yngre fotografene som har markert seg sterkt med en konsistent utforsking av spørsmål om fotografiets rolle i formidling av kunsthistorien. Fotografiene i serien Faded Remains (2017) viser antikke marmorskulpturer i svart-hvitt. En kolorert gjennomsiktig folie lagt på rammeglasset fargesetter deler av fotografiene, og assosierer med sine fargeforløpninger til vår tids skjermer. Arbeidet setter spørsmålstegn ved verdien vi gir hvithet i objekter og strukturer, som antikkens statuer som i sin tid var kolorerte. Serien utforsker hvordan samtidens teknologier og blikk alltid vil forme vår forståelse av historien. Serien ble vist på Henie Onstads nye triennale for fotografi og nye medier, New Visions (2020), og innkjøpet av åtte verk fra serien styrker Henie Onstad Kunstsenters satsing på eksperimenterende fotografi.

Lene Berg (f. 1965) er filmskaper og kunstner som bor og arbeider i Berlin og New York. Bergs kunstneriske praksis består av film, installasjon, collage og tekstbasert arbeid. Hun har produsert en rekke prosjekter i det offentlige rom og regissert tre uavhengig produserte spillefilmer. I 2012 viste Henie Onstad Kunstsenter en større separatutstilling med Bergs arbeider. Verket Shaving the Baroness er en 7 minutter lang videoprojeksjon med Dunja Eckert-Jakobi og Leander Djønne. Verket ble laget for Manifesta 8 i 2010. Videoprojeksjonen spiller på filmen Baroness Elsa von Freytag-Loringhoven shaving her pubic hair som antageligvis ble spilt inn i New York i 1921. Om hvem som faktisk laget denne filmen og hva hensiktene med prosjektet var, strides de historiske kildene. Noen beskriver filmen som Man Rays film, andre sider det var Marcel Duchamps prosjekt, og andre igjen kaller det et trekantsamarbeid. Bergs videoarbeid er karakteristisk for hennes interesse for glemte historiske hendelser og for hvordan historien skrives og formes. Henie Onstad Kunstsenter satsing på avantgarden i kunsthistorien gjør kjøpet spesielt interessant.

Marianne Heier (f. 1969) er bildekunstner bosatt i Oslo. Hennes fysiske intervensjoner i sosiale og institusjonelle rom har en utpreget institusjonskritisk tilnærming. The Guest (2015) ble laget til Henie Onstads utstilling På sporet av Matisse i 2015. Verket består av en stabel plakater som viser en reproduksjon av Antonello da Messinas verk Bebudelsen (ca. 1476), et portrett av jomfru Maria idet hun mottar budskapet om Jesu fødsel. På toppen av plakatbunken ligger en meteoritt, som publikum oppfordres til å løfte og sende fra hånd til hånd. Verket tematiserer kunsterfaringen som noe som verken tilhører kunstneren, kunstsamlingen eller publikum, men som noe som deles. I 2018 ble Dinosaur fremført som åpningstale til første #metoo relaterte intervensjon i Norge. Performansen tok form av en åpningstale som adresserte maktforholdene både i det visuelle kunstfeltet, i mellommenneskelige relasjoner, og i samfunnet generelt. Med disse to arbeider forsterker Henie Onstad forholdet til en kunstner institusjonen har jobbet med tideligere, samtidig som vi understreker viktigheten av at institusjonene også samler performance og flyktige kunstformer.

Pedro Gómez-Egaña (f. 1976) er billedkunstner med bakgrunn i musikk. I sine skulpturer, omsluttende installasjoner og videoverk er han opptatt av eksisterende og historisk teknologi og han utforsker hvordan de definerer vår opplevelse og forståelse av tid. Dette inkluderer en interesse for det mekaniske, for skjæringspunktet mellom det industrielle og det mystiske, så vel som de emosjonelle, seksuelle og åndelige undertonene til den digitale kulturen. Verket 23:52 er et nattbord som er skjært inn i av en bevegelig pendel. Verkets tittel betegner det noen har hevdet er nattas mørkeste punkt, 23:52. Gómez-Egaña understreker både tiden som står stille og tiden som går om natten. Verket har gjenklang i Henie Onstad Kunstsenters pågående avantgardesatsning og tverrkunstnerisk arv, og har derfor vært viktig for oss å anskaffe.

Morten Andenæs (f. 1979) har befestet seg som en av de viktigste norske fotografene i sin generasjon, med sitt konsise og poetiske bildespråk og sine litterære tekster om fotografi. I en tid hvor vår identitet i stor grad blir skapt gjennom bilder og statusoppdateringer, er Andenæs opptatt av hvordan bilder former våre verdensforståelser og relasjoner. Kunstneren arbeider innenfor sjangrene landskap, stilleben og portrett, av dyr så vel som mennesker.  Med sitt blyge blikk og liggende på grunnen assosierer kenguruen i You said I was (2019) til kunsthistoriens fremstillinger av «reclining nudes», samtidig som den antropomorfe dyreskikkelsen både inviterer til og utfordrer ønsket om identifikasjon med andre. Verket ble første gang vist på Henie Onstads triennale for fotografi og nye medier, New Visions (2020), og innkjøpet inngår i Henie Onstad Kunstsenters fotosatsing.

Jorunn Hancke Øgstad (f. 1979) er billedkunstner bosatt i Oslo. Øgstads kunstnerskap utforsker og stiller spørsmål ved komposisjonelle elementer og grep innenfor abstrakt maleri. Kunstneren bruker ofte utradisjonelle typer maling, tekstilfarge og sjablonger i maleprosessen. Øgstad er representativ for den unge norske generasjonen som arbeider med abstrakt maleri, en tradisjon som igjen knytter seg til det abstrakte maleriet som er kjernen i Henie Onstad-samlingen fra 1968. To malerier av Øgstad fra 2020 er innkjøpt til samlingen som begge utfordrer maleriets relevans i dag og i forhold til de digitale flatene.

Sandra Mujinga (f. 1989) bor og arbeider i Oslo og Berlin, og har de senere årene gjort seg sterkt bemerket både nasjonalt og internasjonalt med sin multimediale praksis. Arbeidene hennes spenner over skulptur, fotografi, videoinstallasjoner, performance og lyd, og utforsker hvordan samtidig identitet skapes, utviskes og utfordres i en global situasjon preget av virtuelt nærvær, endrede forståelser av «svarthet» og postkoloniale maktstrukturer. Verket Flo er oppkalt etter Mujingas mor, og er en hologramvideo av DJen Adrian Blount kledd i en av kunstnerens egendesignede hetteskulpturer som beveger seg til et spesialkomponert lydspor av elektriske strenger. Verket ble først ble vist på Bergen Kunsthall i 2020. Mens Mujinga er innkjøpt til flere samlinger nasjonalt, er dette det første innkjøpet av en av hennes videoinstallasjoner. Med dette innkjøpet bekrefter Henie Onstad en vilje til å satse på nyskapende mediekunst i samling så vel som utstillingsprogram.

Anna Daniell (f. 1978) er en kunstner bosatt i Oslo. Hun arbeider med skulptur, film, performance og tekst. Kunstnerskapet undersøker hvilken betydning kunst og gjenstander kan ha for oss i samtiden. Daniell skaper iscenesatte situasjoner mellom publikum og kunsten, for å snu om på vante perspektiv om at ting kun er noe vi skaper og bruker – og ikke noe som påvirker, hjelper og former oss. Gjennom menneskets historie har skulpturer og gjenstander vært mye mer enn bare ting. De har blitt ladet med overnaturlige krefter. Slike gjenstander har vært grunnleggende for fellesskapsfølelse og identitet. Verket Emma og William, som har fått navn etter de to mest populære navnene i Østfold i 2016, er del av disse undersøkelsene. Henie Onstad har vært opptatt av å styrke skulpturdelen av samlingen vår, samtidig som Daniells kunstnerskap har gjenklang i vår avantgarde-satsing.