Wifredo Lam

Wifredo Lam ble født 8. desember 1902 i Sagua La Grande, Cuba. Han hadde kinesik far og afro-kubansk mor. Som 16-åring kom han inn på Kunstakademiet i Havana. 20 år gammel reiste Lam til Spania, hvor han tilbragte tyveårene og deltok i borgerkrigen. Siden reiste han til Paris og møtte blant annet Pablo Picasso, Fernand Léger, Henri Matisse, Georges Braque og André Breton.

I forordet til katalogen fra Ordrupgaard skriver museets direktør, Hanne Finsen, at Picasso ble en nær venn, som også ga den unge kunstneren stor anerkjennelse. Selv skal Lam ha uttalt at anerkjennelsen fra Picasso, ble hans første innvielse som kunstner.

«Picassos interesse og beundring var naturligvis ikke mindst inspireret af det naturlige afrikanske islæt i Lams billeder. Picasso var selv optaget af Afrika's kunst, men han kom udefra, sim en kyndig og følsom gæst. Lam var født ind i den afrikanske verden, og denne verden var født ind i ham,»¹ skriver Finsen videre.

«Da han senere møtte surrealismens fremste profet, André Breton, fant han en naturlig plass i surrealistenes rekker, først og fremst med utgangspunkt i orientalsk og afrikansk magi».²

Gjennom Breton ble Lam også kjent med Asger Jorn, som ble en nær venn. De tilbragte mye tid sammen, mest i Italia, men var også sammen i Danmark, hvor en av Lams sønner ble født og fikk det passende mellomnavnet Søren, etter Kierkegaard. På 1950-tallet bosatte Lam og hans svenskfødte kone Lou seg i den lille norditalienske byen Albissola Mare, hvor også Jorn holdt til. I en periode så de to hverandre nesten daglig, og Jorn og Lou Laurin-Lam sang svenske og danske viser sammen, skriver Finsen.

Da andre verdenskrig kom til Paris, flyktet Lam tilbake til Cuba. Mens han var der, reddet Picasso det han kunne av Lams kunst, skriver Finsen i forordet til katalogen.

«Han er en ener, en av de store i vår tids kunst, uavhengig og suveren i sin egen fabulerende, troldommsaktibe og poetiske verden. Det sies at hans afrikanske gudmor hadde utsett ham til sin etterfølger som utøver trolldomskunster. Det ble han også på sin måte»³, ifølge Finsen.


«Jeg tror på poesien. For meg er den menneskehetens store erobring». Han ønsket også da katalogen skulle produseres, at han kunst skulle beskrives gjennom dikt heller enn gjennom en skjematisk prosatekst. Dette resulterte i diktet I Wifredo Lams skove av Uffe Harder.

Svelviks Tidende 28. nov 1978 Henie-Onstad Kunstsenter: Wifredo Lam - Nå siste uke

Skriver at utstillingen er godt besøkt og at den engasjerer publikum.

Parallelt med utstillingen ble et vist en annen utstilling, med surrealistisk kunst, som hadde reist fra MoMA i New York. Også i denne utstillingen var Lam representert med to arbeider.

«Da han senere møtte surrealismens fremste profet, André Breton, fant han en naturlig plass i surrealistenes rekker, først og fremst med utgangspunkt i orientalsk og afrikansk magi».²
Blant annet illustrerte Lam flere av Bretons tekster, og han skal ha sagt «at Lam i sin kunst hadde løst det problemet dikterne strevet med: å forene i sitt språk elementer fra den synlige virkelighet med elementer skapt i fantasien».⁴

Gjennom Breton ble Lam også kjent med Asger Jorn, som ble en nær venn. De tilbragte mye tid sammen, mest i Italia, men var også sammen i Danmark, hvor en av Lams sønner ble født og fikk det passende mellomnavnet Søren, etter Kierkegaard. På 1950-tallet bosatte Lam og hans svenskfødte kone Lou seg i den lille norditalienske byen Albissola Mare, hvor også Jorn holdt til. I en periode så de to hverandre nesten daglig, og Jorn og Lou Laurin-Lam sang svenske og danske viser sammen.⁵

Da utstillingen nærmet seg sin slutt på Henie Onstad, skrev Svelviks Tidende at utstillingen både var godt besøkt og at den engasjerte publikum.

Avslutningsvis i sin tekst skriver Hovdenakk: «Lam's bilder beretter om viril glede og sansenes muntre lek. Og om de skyggelagte sider av våre liv, om bloddampende grusomhet og onde makter. Der med blir hans kunst menneskelig og vedkommende i egentlig forstand: mangfoldig og omskiftende som livet selv.»⁸