Anna-Eva Bergman
«Stor kunstbegivenhet. Stor tilstrømning av massemedia og lavmælt ståhei på Høvikodden. Anledning: Norsk/Franske Anna Eva Bergman viser sin mest omfattende kolleksjon i gamlelandet på 13 år», skrev Aftenposten den 27. april 1979. Utstillingen var i anledning året Bergman fylte 70 år, og kunstneren var selv til stede under monteringen og åpningen av den retrospektive utstillingen.
«Jeg forsøker å uttrykke mest mulig – enklest mulig», fortalte Bergman selv til Dagbladet i anledning åpningen på Høvikodden. (Dagbladet 27.04.1979)
Karakteristisk for Bergmans nye uttrykk ble maleri og grafiske verk bestående av abstraherte former basert på en original kombinasjon av sanselige naturinntrykk fra det norske landskapet og teknikker og ideer fra middelalderkunst og geometri. Et dagbokinnlegg fra en tur til Nordkapp i 1950, viste fascinasjonen med den norske naturen og abstraksjonen av denne: «skal dette males, må det skje ved at man uttrykker noe som kan gi en ideassosiasjon om stemninger, fargene, virkningen.» Den norske naturen og dens grunnleggende fenomener som lys, hav, fjell og stein ble deretter gjengående motiver i hennes malerier, gjerne stilisert i den grad at avbildningene framsto som en essens eller arketype av selve fenomenet.
Utstillingen besto av kunstverk laget over en 25 års periode, fra den lange pausen og det markante skiftet i ‘52 og fram mot samtiden i ‘79. Dette var den hittil største separatutstillingen med kunstneren i Norge til da, og totalt 110 verk bestående av malerier, grafikk og tegninger ble stilt ut.
