Skulpturparken

Haukeland 2x

Skulpturparken

Naturen gir en helt spesiell ramme for å oppleve kunst. På Høvikodden finner du 30 skulpturer på 140 mål tomt. Velkommen inn i skogen, ut i vannet og rundt på plenen.

  • Émile Gilioli Esprit eau et sang, 1961
    ↑ Émile Giloli, Esprit eau et sang, 1961

    Émile Giloli (1911-1977) var en fransk abstrakt skulptør og er innlemmet i Henie Onstad-samlingen gjennom en donasjon fra Sonja Henie. Skulpturen sto i sin tid ved bassengkanten ved hennes hjem. Den står fremdeles ved vannkanten, på stranden som binder Høvikodden sammen med Veritas-komplekset. Foto: Øystein Thorvaldsen.

  • Houses foto Ketil Born
    ↑ Tony Cragg, Hus i fjord, 1985

    Den britiske skulptøren Tony Cragg (1949-) jobber innen et bredt spekter av teknikker og har i dette arbeidet brukt stein i vann. Plasseringen bidrar til at husene er i kontinuerlig bevegelse, gjennom isens krefter om vinteren og sommerens mange bølgeskvulp. Laget til festivalen Borealis 2.

    Foto: Ketil Born.

  • Per Barclay Øystein Thorvaldsen1
    ↑ Per Barclay, Glasshus, 2019

    Per Barclay (1955-) er en norsk kunstner representert i Henie Onstad-samlingen med flere arbeider. Denne skulpturen har form som et hus vi ikke fysisk kan gå inn i, men som likevel rommer både bildene av oss selv og våre omgivelser. Om natten forandres perspektivene og det blir mulig å se inn i huset og de innvendige lysstrukturene som gir opplevelser av uendelighet. Gitt i gave fra Ingela Lorentzen, Erik Bøhler, Løvenskiold-Vækerø, Umoe ved Jens Ulltveit-Moe, Skipsreder Tom Wilhelmsens Stiftelse, FERD og SEB. Foto: Øystein Thorvaldsen.

  • Kirkeby skulptur
    ↑ Per Kirkeby, Skulptur, 1985

    Per Kirkeby (1938-2018) er godt kjent for sine skulpturer i murstein. Selv om de har ulike referanser, kan de ifølge kunstneren selv knyttes til at han bokstavelig talt vokste opp i skyggen av den gigantiske mursteinskirken Grundtvig i København. Kirkebys mursteinskulpturer er ofte mystiske byggverk uten bygningsmessige hensikter. Laget til festivalen Borealis 2.

    Foto: Øystein Thorvaldsen

  • INFO2hok
    ↑ Henry Moore, Knivsegg, stor, stående figur, 1976

    Den ene av Henie Onstads to donatorer, Niels Onstad, kjøpte skulpturen i forbindelse med en stor Moore-retrospektiv på Høvikodden. I tråd med kunstnerens eget ønske, ble den plassert på pynten foran senteret. Skulpturen er i bronse og en stor versjon av en form Moore begynte å jobbe med på 1960-tallet. Den er laget med utgangspunkt i brystbenet til en fugl og formene til antikkens bevingede skulpturer av seiersgudinnen Nike. Foto: Knut Bry

  • Posisjon nord
    ↑ Sigurdur Gudmundsson, Posisjon Nord, 1985

    Sigurdur Gudmundsson (1942-) fikk inspirasjon til skulpturen på Høvikodden under en fjelltur i Norge. Hans visjon handler om Nordens sæd, og om « [a]lt gror langsomt i Nord - ikke bare naturen, men også menneskene». Laget til festivalen Borealis 2.

    Deponert i parken av Ben Frija.
    Foto: Øystein Thorvaldsen.

  • Aase Texmon Rygh, Volta, 1975
    ↑ Aase Texmon Rygh, Volta, 1975

    Aase Texmon Rygh (1925-) er en av de viktigste pionérene innen moderne norsk skulptur. Hun avbilder konkrete ting og deretter modeller og jobber i balansepunktet mellom det organiske og det mekaniske. Tittelen på verket viser til den italienske vitenskapsmannen Alessandro Volta (1745–1827) som utviklet det første elektriske batteriet, voltasøylen.

  • Camille Norment Within the Toll
    ↑ Camille Norment, Within the Toll, 2011

    Lydskulpturen er komponert med toner fra instrumentet Glass Harmonica og er et stedsspesifikt verk laget med tanke på naturen og skulpturene rundt. Lyden endrer karakter i takt med at omgivelsene skifter årstid, fuktighet og temperatur. Camille Norment (1970-) er en Oslo-basert kunstner født i Amerika.
    Skulpturen er del av kunstgaven fra Sparebankstiftelsen DNB.
    Foto: Øystein Thorvaldsen.

  • La guerre
    ↑ Eugéne Dodeigne, La Guerre, 1964

    Franske Eugéne Dodeigne (1923-2015) er kjent for å jobbe ekspressivt med form når han meislet stein. Legg merke til hvordan skulpturen her på Høvikodden har et vell av uttrykk som forandrer seg når du leser den fra ulike vinkler.
    Foto: Øystein Thorvaldsen.

  • Per Inge Bjørlo Larger Body
    ↑ Per Inge Bjørlo, Større kropp, 2003

    Skulpturen er utarbeidet for å minnes de falne medlemmene i FNs fredsbevarende styrker og var opprinnelig tenkt plassert utenfor FNs hovedkontor. Da de ble kritisert for å fremheve seg selv, gikk FN bort fra disse planene, og skulpturen fikk mulighet til å bli i Norge. Per Inge Bjørlo (1952-) er tett knyttet til Henie Onstad. Donert av Sparebankstiftelsen DNB i 2008. Foto: Øystein Thorvaldsen

  • Kai Nielsen Zeus og Io
    ↑ Kai Nielsen, Zeus og Io, 1918-1920

    Historien om Zeus og Io kommer fra gresk mytologi og forteller om den greske guden som stormet ned fra himmelen for å omfavne den vakre nymfen Io. De ble elskere og fikk mange barn. Zeus’ kone Hera, ble så misunnelig på Io at hun omskapte henne til en barnløs kvige. Kai Nielsens skulptur viser de sammenfiltrede kroppene til Zeus og Io. Donert til Henie Onstad av skipsreder Klaveness. Foto: Øystein Thorvaldsen.

  • Kai Nielsen Vannmoderen
    ↑ Kai Nielsen, Vannmoderen, 1918-1920

    Den danske skulptøren Kai Nielsens (1882-1924) ikoniske verk Vannmoderen, vises i marmor i Glyptoteket i København og er støpt i bronsje i parken på Høvikodden. Legg merke til hvordan materialet gir skulpturen et helt annet uttrykk.

    Donert til Henie Onstad av skipsreder Klaveness. Foto: Øystein Thorvaldsen.

  • Odd Tandberg Uten tittel
    ↑ Odd Tandberg, Uten tittel, 1972

    Odd Tandberg (1924-2017) var en pionér innen abstrakt skulptur i Norge. Dette arbeidet er hans aller første i aluminium.

  • Camilla low social geometry
    ↑ Camilla Løw, Social Geometry, 2011

    Camilla Løw (1976-) er en norsk kunstner som aktivt referer til avantgardekunstens historie. Denne skulpturen består av en rekke fargerike kvadrater plassert horisontalt etter hverandre på bakken. De kan brukes som benk. Arbeidet er del av kunstgaven fra Sparebankstiftelsen DNB til Henie Onstad Kunstsenter. Foto: Camilla Sune.

  • Camilla low noen winther
    ↑ Camilla Løw, Neon Winther, 2011

    Skulpturen strekker seg langs en vertikal akse og blir flittig brukt av ivrige klatrere, bade store og små. Formene kan leses i samspill med kunstsenterets arkitektur ned mot sjøsiden. Arbeidet er del av kunstgaven fra Sparebankstiftelsen DNB til Henie Onstad Kunstsenter. Foto: Camilla Sune.

  • Jordkrefter
    ↑ Arnold Haukeland, Jordkrefter, 1981

    Skulpturen ble opprinnelig oppført utenfor Philips Norge AS på Ryen i Oslo. Til innvielsen sa kunstneren: «Jeg er opptatt av vår fjerne kulturarv, av våre forfedres risting av runer i sten. Disse symbolene har inspirert meg, men jeg har laget en rune i det frie, i stedet for i bergveggen… Skulpturen pretenderer å gi uttrykk for ekspansjon.» Da Philips AS flyttet fra Ryen, ble skulpturen donert til Henie Onstad, hvor den ble montert i 2011.

  • Arnold Haukeland Solskulptur
    ↑ Arnold Haukeland, Solskulptur, 1970

    Da Sonja Henie (1912–1969), den ene av kunstsenterets to donatorer døde, bestilte enkemannen Niels Onstad (1909–1978) en stor skulptur til hennes minne. I tillegg til skulpturen vi kan se over bakken, har den også har et stort maskinrom under jorda. Haukelands opprinnelige idé gikk ut på at den skulle gå rundt sin egen akse, som en langsom piruett. Tyngdekraftens lover gjorde dessverre at skulpturen aldri snurret, og den står i dag som et stødig, monumentalt landemerke på vei inn til Høvikodden.

  • DSC 9433
    ↑ Arnold Haukeland, Runer, 1980

    Dette er et arbeid Haukeland utførte sent i sin karriere. Kunstneren har brukt syrefast stål, et materiale han likte godt, fordi det ikke endret karakter over tid og holdt seg slik det var tenkt. Samme år som han lagde denne skulpturen uttalte han at han ”på en måte låner… lyset fra solen og kaster det via skulpturene tilbake til menneskene”.

  • Terry Haas Hommage à Anna Eva Bergman
    ↑ Terry Haass, Hyllest til Anna-Eva Bergman, 1993

    Terry Haass (1923-2016) var en tsjekkoslovakisk født fransk kunstner som er kjent for sine arbeider både innen skulptur, grafikk og maleri. Denne skulpturen ble laget som en honnør til den norske kunstneren Anna-Eva Bergman, som ofte brukte skinnende sølv og fjellets former i sine arbeider. Skulpturens plassering på Høvikodden gjør at du kan se et fjell, det vil si Kolsåstoppen, reflektert i flatene. Arbeidet ble innkjøpt av Venneforeningen ved Henie Onstad Kunstsenter. Foto: Øystein Thorvaldsen.

  • Ann Kathrin November Hoibo alpelue
    ↑ Ann Kathrin November Høibo, alpelue, 2012

    Ann Kathrin November Høibo (1979-) gjorde en stor stedspesifikk soloutstilling i Sal Haaken på Henie Onstad i 2012, hvor denne skulpturen ble satt opp som del av verket. Arbeidet har form som et medisinskap med blanke overflater omgivelsene kan speile seg i og henger på ytterveggen av Sal Haaken, ned mot sjøsiden.

  • Trygve Fredriksen Filipstadbananen
    ↑ Trygve Fredriksen, Filipstadbananen, 1952

    Denne bananen er en av pop-kunstens store inspirasjonskilder. Historien forteller hvordan pop-kunstneren Claes Oldenburg som liten tok Amerikabåten fra kaia i Oslo. Han så bananen og brukte den som inspirasjon da han i voksen alder lagde svært store versjoner av helt hverdagslige ting. Deponert av BAMA. Foto: Øystein Thorvaldsen.

  • Jan Håfström Landscape Memorial
    ↑ Jan Håfström, Landscape Memorial, 1985

    Maler og skulptør Jan Håfstrøm (1937-) skapte en skulptur til Henie Onstad som ligger relativt utilgjengelig til. Den er 18 meter lang og er plassert i en skråning hvor det har vært et lite ras. Mellom trærne på toppen av skråningen og «steingryten» i bunn, «svever» selve skulpturen mellom disse to punktene. Den er utført i betong, gulvet er svakt buet og delt i fire like store nisjer. Laget til festivalen Borealis 2. Foto: Øystein Thorvaldsen.

  • Bård Breivik A Wall Cut Through
    ↑ Bård Breivik, A Wall Cut Through, 1985

    Bård Breivik (1948-2016) var en norsk billedhugger som jobbet med «konkrete objekter» og skulptur. Han regnes som en av norsk konseptkunsts virkelige pionérer,og arbeidene hans utfolder seg ofte i grenselandet mellom arkitektur, landskapskunst og byplanlegging. Denne skulpturen består av en trapp, en mur og er nøye planlagt i forhold til trærne som vokser rundt. Tett vevet sammen med sine omgivelser kan vi stille spørsmål om hvor skulpturen starter og slutter. Laget til festivalen Borealis 2. Foto: Øystein Thorvaldsen.

  • Bjørn Nørgaard Ragnarokk for 117 gang
    ↑ Bjørn Nørgaard, Ragnarokk for 117. gang, 1985

    Danske Bjørn Nørgaard (1947-) plasserte den nesten fire meter høye skulpturen på en betongsokkel i skogholtet ved Henie Onstad. Hoveddelen er hugget i grå granitt med et geometrisk stilisert tre på den ene siden, og en mer organisk form på den andre. Syv steinhoder av mennesker og dyr er plassert på sidene, mens seks kobberarmer stikker ut mellom hodene. På toppen er det en sylinderformet påle av tre. Laget til festivalen Borealis 2. Foto: Øystein Thorvaldsen.

  • Filosofisteinen
    ↑ Filosofisteinen

    Den norske filosofen Arne Næss (1912–2009) likte å sitte på denne steinen. Han var en iherdig talsmann for ikkevold, definerte økosofien og var en viktig intellektuell og inspirasjonskilde innen miljøbevegelsen. Som filosof la han vekt på den frie og selvstendige tanken, og at alle må finne sin egen vei, «sva marga». Foto: Gunhild Varvin.

  • 20190528 144903
    ↑ Sonja Henie og Niels Onstads grav

    Henie Onstads to donatorer Sonja Henie (1912–1969) og Niels Onstad (1909–1978) er begge gravlagt på Høvikodden. Ikke bare ga de sine kunstsamlinger, men også bygningen, innredningen og et fond til å drive kunstsenteret. De ønsket ikke at Henie Onstad skulle være et mausoleum, men snarere et levende sted hvor kunsten kunne være i dialog med samtiden. Deres ambisjon var at dette skulle være et sted som viste «morgendagens kunst i dag».

  • 20190528 145043
    ↑ Per Inge Bjørlo, Tankesirkel – gul, grønn, grå, blå og rød, 2015–2017

    Skulpturene har en dobbelt funksjon og kan også benyttes som benker. De er laget av polyeten, som også blir brukt på oljeplattformer og populært kalles «nordsjøplast». Gave til Henie Onstad fra Bærum kommune i 2018.