Camilla Løw, Neon Winter, 2012. Foto: Camilla Sune
Camilla Løw, Social Geometry, 2012. Foto: Camilla Sune
Camilla Løw har de senere årene markert seg sterkt med et særegent skulpturelt uttrykk. Hun jobber innenfor en etablert skulpturtradisjon og med et stringent modernistisk formspråk, samtidig som hun gjør dette til sitt eget. Noen ganger er skulpturene hennes pussige og humoristiske. Andre ganger er de renskåret og mer innadvendte. Noen ganger lette. I andre tilfeller massive.
Til Henie Onstad Kunstsenters skulpturpark har Løw laget to arbeider, én større skulptur og en mindre avlegger, en benk. Begge står plassert permanent i landskapet og i nært samspill med blant annet den norske modernisten Arnold Haukelands (1920-1983) arbeider.
Kuben, diagonalen, triangelen og kvadraten er former som blant annet går igjen i Løws arbeider, på samme måte som primærfargene gjør det. Materialene kan variere fra pleksiglass, til metallplater og stålstrenger. Men også betong og malt tre er gjennomgående. Noen av skulpturene henger ned fra taket. Andre er relieffer rett på veggen. Mange av dem er plassert på gulvet, ofte i et nøye gjennomtenkt samspill med hverandre, arkitekturen og omgivelsene rundt. Noen ganger to- andre ganger tredimensjonalt.
I arbeidene til Henie Onstad Kunstsenter er det kvadraten som gjelder. Produsert i gjennomfarget betong på Opplandske Betong AS på Dokka, er begge skulpturer sammensetninger av kvadratiske fargeflater, med et ekko til Kunstsenterets arkitektur.
"We called ourselves constructors... Instead of carving or moulding a sculpture of one piece we built it up into space...", hevdet den konstruktivistiske russiske kunstneren Naum Gabo (1890-1977). For Gabo, som produserte sine første konstruktivistiske arbeider i Norge i 1915, og ble en ledende figur i den russiske avant-garden på 1920-tallet, var tid og rom fundamentale krefter i kunsten. I 1920 utga han sitt Realistic Manifesto hvor han avskrev den tradisjonelle skulpturen til fordel for nye former og materialer som glass, plastikk og metall. Gjennom disse virkemidlene kunne kunsten bli en dynamisk, framfor statisk, organisering av former i rom, mente Gabo. Også Løw etterstreber dynamikk i sine skulpturer, gjennom aktivt å fremheve spenninger og balansepunkter i oppbyggingen av deres ulike deler, farger- og materialsammensetninger.
Camilla Løw bruker og gjenbruker samtidig som hun har et uhøytidelig forhold til den lange skulpturtradisjonen hun jobber i. For Løw handler denne tradisjonen i langt mindre grad om et kunstnerisk program framfor et visuelt formspråk hun fritt kan benytte seg av. For det er Løws personlige touch som gjelder; hennes måte å sette sammen former, farger og materialer på, hennes særegne blikk og åpne kunstneriske holdning. Det er dette som gjør at arbeidene trekkes ut av den kunsthistoriske konteksten de står i og inn i et lekent kunstnerisk univers, med hentydninger til hverdagsopplevelser, samtidsfenomener og navngitte personer. Til "arkitektur, typografi, dans og poesi", som kunstneren selv nevner som egne inspirasjonskilder. At skulpturene ofte også er i menneskestørrelse og ansporer til menneskelige former, er med på å understreke enda et sosialt og kroppslig nærvær til Løws abstrakte former.
På Henie Onstad Kunstsenter føyer Løw seg inn i en lengre rekke med kunstnere som har jobbet med et geometrisk abstrakt kunstnerisk formspråk. Av norske kunstnere er Haukeland nevnt. Andre kan være Odd Tandberg (f.1924) og Aase Texmon Rygh (f.1925). Mens disse var viktige representanter for denne nye kunsten den gang den etablerte seg i Norge på 1950- og 60-tallet, drar Løw dette formspråket inn i samtiden. Hun er utdannet i Glasgow og er derfor påvirket av et annet læringsmiljø, men gir likevel kontinuitet til det som er en viktig del av Kunstsenterets samling- og utstillingshistorie. Samtidig kommer hennes arbeider til å bli del av en enda større historie, slik de befinner seg ute i det offentlige rom, hvor en heldig forbipasserende kan møte dem hver dag ute på Høvikodden.
Teksten er et utdrag av Caroline Ugelstads forord til katalogen; Camilla Løw - Neon Winter & Social Geometry, som er til salgs i Henie Onstad Kuntsenters butikk.
Arbeidene er innkjøpt og produsert ved hjelp av midler fra Sparebankstiftelsen DNBNOR.
