Sammen med sin mann, Niels Onstad donerte hun hele kunstsamlingen, bygningen og et driftsfond slik at publikum kunne oppleve morgendagens kunst – i dag. Hvordan ble overrekkelsen av en slik gave mottatt? Marius Morstøl Jenssen fra Bærum kommune har benyttet anledningen til å se på medieresepsjonen i anledning åpningen av senteret:

Sonja Henie’s opening of her $10,000,000 art collection and museum in Oslo, Norway, Aug. 22-23-24, will be one of the major events of the summer … – New York Post - juni 1968

Den legendariske spaltisten Earl Wilson i New York Post skrev denne kommentaren som ble kopiert i mange store amerikanske aviser. Forventningene til åpningen av Henie Onstad Kunstsenter var med andre ord verdensomspennende i 1968!

Meninger var det mange av i aviser og ukeblader og i andre medier, det være seg i USA, Frankrike, England, de nordiske landene, eller i de mange norske lokalavisene som flittig skrev om åpningen av Henie Onstad Kunstsenter. Stort sett var resepsjonen overveldende positiv. Journalister, fagfolk og andre som ble intervjuet, uttrykte stor takknemlighet overfor giverne Sonja Henie og Niels Onstad. Enkelte innvendinger kom selvfølgelig også frem i media, og selvfølgelig hadde man ulike personlige meninger. Noen kommenterer at det er mørkt inne, og at det innvendige er skjermet for utsikt ut. Hvorfor det? Når det er så vakker natur rundt? Andre er kritiske til storslåttheten, det Hollywood-inspirerte, det være seg flotte stoler, dyre kunstverk og juveler. I en utrygg verden på randen av krig, og fattigdom og nød, passer det seg ikke med slik ekstravaganse. Husk: Dette skjer i Flower Power-generasjonen. Andre kritiske røster kunne si: Det er bare fransk og europeisk moderne kunst, og denne kunsten er ikke siste skrik heller. Andre igjen sier de er kritiske fordi de ikke skjønner seg på den moderne kunsten. Her er noen utdrag fra et knippe artikler:

.....................................................................................................................................................

En storslått gave til hele Norge

Sommeren blusset opp i all sin prakt da kunstsenteret på Høvikodden ble innviet i går. Kolsås og Skaugumåsen tegnet sine gråblå profiler mot en blant himmel, sjøen glitret og solen flommet over tretoppene. Mange langveisfarende gjester fikk syn for sagn: Vakrere omgivelser kan ikke et museum ha. Det ble en stor dag for donatorene, Sonja Henie og Niels Onstad, og for de 650 innbudte …
- Aftenposten – morgenutgaven - 24. august 1968

Åpningsteksten på artikkelen i Aftenposten denne lørdagsmorgenen, det vil si dagen etter åpningen kvelden før, viser hvor romantisk denne åpningsseansen var. Tenk: strålende vær og 650 gjester på Høvikodden!

Det var pressevisning om ettermiddagen torsdag 22. august. Offisiell åpning av Kongen var 23. august. Åpningsfesten fortsatte 24. august og natt til 25.

.....................................................................................................................................................

Utrolig gavmildhet ligger bak

Niels Onstad sa at dette skal være en kjærlighetens gave fra Sonja og meg … Så var det omvisning i de imponerende utstillingssalene og bare beundring og velstand på alle kanter.
- Nationen 24. august 1968

Fra ordfører Willy Greiner i Bærums tale:
"Ved en anledning som denne tør jeg nesten driste meg til å gjøre Churchills ord til mine – at sjelden har så mange hatt så få å takke for så mye. Hjertelig til lykke, Sonja Henie og Niels Onstad!"

I lokalavisen Asker og Bærums budstikke står det også 26. aug 1968:

Hele kongefamilien deltok i verdig åpning av Henie/Onstads Kunstsenter
Solen skinte fra en fullstendig skyfri himmel og naturen i all sin farveprakt, med Kolsåstoppen og Skaugumsåsen blånende i bakgrunnen, la en fin ramme om åpningen av Kunstsenteret på Høvikodden …

Verdig åpning av praktfullt senter
De glade givere liker å stå på terskelen til framtida Dette er en høytidsdag for Sonja og meg. Vi har begge lenge samlet kunst, og er blitt mer og mer glad i den. Denne gleden ønsker vi å dele med så store skarer som mulig, og dette blir en kjærlighetens gave fra Sonja og meg til vårt fedreland, sa Onstad i åpningstalen sin.

Mange små aviser hadde også sine anekdoter: Brandbu-avisen skriver at 50 mennesker dro på besøk med buss:

Men hvor kommer Hadeland inn i bildet?
Tro endelig ikke at Hadeland var glemt. Midt i en premiesamling som blinket i gull og sølv, sto et unnseelig lite beger. ”Brandbu 1925”, sto det.
- Brandbu: 8. okt 1968

.....................................................................................................................................................

I en verden full av angst og usikkerhet

Warzawapakten med Sovjetunionen i front, invaderte Tsjekkoslovakia natt til 20. august 1968. Europa var utrygg og det var politisk krise. Verden var et usikkert sted i dagene rundt åpningen av Kunstsenteret utenfor Oslo.

Invasjon i Bærum?
En lang rekke mennesker som ikke kjente til programmet for åpningsfeiringen av HOK, fikk seg en forskrekkelse i livet natt til søndag 25. august. Med bakgrunn i Tsjekkoslovakia-krisen fryktet mange at en invasjon var på gang, men så var det heldigvis fyrverkeri fra Høvikodden på grunn av åpningen. – Jeg vet ikke hvor mange telefoner vi fikk med engstelige forespørsler, fortalte vakthavende ved politikammeret i Sandvika.

- NTB

Folk trodde det var invasjon Mange ringte og lurte på hva det var, med bakgrunn i hva som skjedde i Tsjekkoslovakisa. Men så var det bare fyrverkeri på Høvikodden natt til søndag i forbindelse med åpningen av Henie Onstad Kunstsenter. – Jeg hadde sannelig min fulle hyre med å springe fram og tilbake mellom telefonene her, og svar på alle forespørslene, sier vakthavende til Asker og Bærum politikammer til Dagbladet.

- Dagbladet 26. august.

Weideman sa på direkte sending på NRK fra studio på Henie Onstad Kunstsenter 23. aug 1968:

Da vil jeg begynne med å si at de i en verden full av angst og usikkerhet, går Sonja Henie og Niels Onstad hen og reiser dette kunstens Soria Moria, som vil bli stående som et av høydepunktene fra vår tids kultur. I en verden med krig, går de hen og bygger for den tauseste kunstart av alle kunstarter, som bare har skjønnheten som mål. Vi skal være klar over en ting, og det er at: Sonja Henie og Niels Onstad har hatt en hel verden å øse av, og det er selve eventyret de har favnet. Ingen skjønner i dag, eller ingen fatter i dag, rekkevidden av det den betydning denne gaven har …

.....................................................................................................................................................

Begun Khan og Bunche kommer

Sonja Henie kjente folk fra filmbransjen, idrettskarrieren, forretningslivet, kunstverdenen og var kjent for å holde fester for flere hundre mennesker de årene hun bodde i Hollywood. Mediene i 1968 brukte mye spalteplass både før og etter åpningsfesten på hvem som ville komme til åpningsfesten. Hvem kom og hvem kom ikke?

Høvikodden blir åpnet: Begum Khan og Bunche kommer
- Det er sendt invitasjon til henimot 1000 mennesker i forbindelse med åpningen av Sonja Henie og Niels Onstads nye kunstsenter på Høvikodden, men ennå har man ikke full oversikt over hvor mange av de inviterte som kan innfinne seg. Blant dem som kommer av notabilitetene fra det store utland er Aga Khans enke, Begum Khan og dr. Ralph Bunche, Nobels fredspris-vinner fra USA og kjent for sin innsats som FN-sekretær.

- Morgenposten – 20. juli 1968

Journalist Marylin Bender i New York Times var til stede under åpningen og skrev en grundig reportasje som ble kopiert i mange store amerikanske aviser:

Sonja Henie and Her Husband, Niels Onstad, Prestent Art Museum to Norway OSLO, Norway, Aug 25
– Begum Aga Kahn sent regrets at the last minute, saying she was ill. Perle Mesta had to attend a Democratic convention in Chicago. A few diplomats who had been invited did not appear because of the Czechoslovak crisis, which cast somewhat of a pall over the festivities. Nevertheless, the entire Norwegian royal family and a contingent of gem-studded friends from Los Angeles, Paris and London turned up for a two-day round of parties marking the opening of the Sonja Henie-Niels Onstad Art Center at Hovikodden, Baerum, outside Oslo.

- New York Times, mandag 25. august 1968

Begum Aga Kahn var tydeligvis den største stjernen på den tiden. Mange medier var opptatt av at hun ikke kunne komme, også her hjemme i Norge. At FNs generalsekretær og Nobels fredsprisvinner Ralph Bunche ikke kom, var selvfølgelig forståelig på grunn av krisen i Tsjekkoslovakia. Selv om avbudstelegrammene fra amerikanske politikere hadde hopet seg opp i ellevte time på grunn av den spente verdenssituasjonen, var det likevel et femtitals amerikanske VIP-er til stede. FNs tidligere generalsekretær, og nå fylkesmann i Akerhus, Trygve Lie satt til bords med Sonja Henie under åpningsmiddagen. På den andre siden av seg hadde Sonja Henie kommunal- og arbeidsminister Helge Seip.

– kort sagt feststemning

Journalister fikk forhåndsomvisning i Henie Onstad Kunstsenter om ettermiddagen torsdag 22. august, det vil si dagen før den offisielle åpningen av Kongen. Journalistene var som alle andre overveldet, men det var også tydelige negative kommentarer og spørsmål om kunsten og bygget:

Kunstkritikere fra Norden uenig om Høvikodden-museet
– Tenk at folk måtte betale 5 kroner i inngangspenger på dette museet, det tycker jeg illa om, sa kunstkritiker fra Svenska Dagbladet Stig Johansson, da pressen i går ettermiddag var de første som fikk bese kunstsentret på Høvikodden like før man brenner løs med fanfarer og kongelig åpning. Vår svenske kollega nøyde seg ikke med dette. – Det er komisk med Sonja Henies premie-samling oppi det hele. Alle vet vel at hun har mange premier. Det gjør det hele litt banalt. Man får inntrykk av litt for mye show, og det er synd, for selve museét, det er vakkert. Dette skal jo være et populært museum, men det ser ut som det godt kan bli det motsatte, et snobbe-museum, sa Johansson.

- Arbeiderbladet 23. august 1968

Bärbel Heermann fra ukebladet ”Praline” i Hamburg mente noe annet:

- Egentlig hører en slik premiesamling slett ikke til i et kunstsenter, men kanskje vil folk komme for å se premiene, og dermed vil de også kikke litt på kunsten. Hvis sporten kunne føre til kunsten, da var det slett ikke så dumt, mente Bärbel.

Kunstanmelder Johan Møller Nielsen fra Aktuelt i København: ”Praktfullt”. Og han mente spesielt lyset. Hele Høvikodden slår Louisiana i Danmark, mente han.

Kunstkritiker Pierre Lübecker fra Politiken:

… sentret på Høvikodden likner ikke de andre, de tradisjonelle museer. Det hadde både fordeler og ulemper. Når man først legger et museum i en så smukk natur, hvorfor kan man ikke da se mer av denne naturen innenfra? Hele bygningen likner en bunkers, eller en kommandosentral for et antiluftskytsbatteri. Man har i det hele tatt brukt mye plass til ting som ikke har noe med kunst å gjøre. Vestibyle og restaurant er for store, premie-rommet har ingenting her å gjøre. Så vidt jeg vet har man villet lage et framtids-museum, og i stedet er man falt tilbake til en stor borgerlig tradisjon, interiørmessig. Men selvfølgelig, avslutter Lübecker, er det en flott gestus å forære en slik gave.

Det rapporteres at det var trengsel foran premiesamlingen på åpningsdagen. Spørsmålet en kan stille i forbindelse med Høvikodden er dette: Tåler vårt snevre, lille miljø et så stort og internasjonalt betont senter, drevet i privat regi og med tydelige kontakter til de kommersielle kunstsentra? Kommersialiseringen av kunsten er et kulturproblem i dag. Pengeplassering er et ord som stadig oftere blir nyttet i forbindelse med kunst. Nå er det visstnok slik at penger alene skaper ingen kunst, men den organiserte, internasjonale kunsthandel er sterkt retningspåvirkende og lanserer undertiden kunstnere som kanskje ikke fortjener annet enn døgnets oppmerksomhet.
- Leder i Arbeiderbladet 24. august

Denne leder ble kopiert i mange andre norske aviser.

Om arkitekturen og Arne Nordheims åpningskantate … Spesielt legger vi merke til at byggverket er preget av arkitektonisk ”flotthet” som igjen har gått utover plassutnyttingen – selve funksjonen. Det har blitt et ”Goldfinger”-museum hvor meget av omtenksomheten har dreid seg om å vise hva dette har kostet. Vi skal noe motvillig godta eksteriøret. Verre er den innvendige disponeringen hvor konflikten mellom det lukseriøse forfengelighetshensynet og den fastlåste og noe fattigslige innsparingen av utstillingsmulighetene er mest påtakelig.

- Finnmark Dagblad - 14. okt 1968 - Asle Raaen, kunstglimt

Samspillet mellom natur og arkitektur er overbevisende og harmonisk, og den vifte- eller bladformede bygningsmasse, som både virker åpen og lukket på samme tid, korresponderer med selve oddens egen form ved en slags gjentakelsens hemmelighet.

Dagbladet - 31. august 1968 - Ole Mæhle

Kommentar fra spaltisten Sisik:

Åpningsdagen var Sonja Henie i eggeskallhvit kåpekjole tett besatt med grove, hvite blonder og minkhette på hodet. Sonja Haraldsen enkel grågrønn ullkjole. ”Været var ypperlig, og viste omgivelsene slik de kan være, blank fjord, duvende bjerkekroner – kort sagt feststemning. Men det var altså vanskeligere å konsentrere seg om maleriene.”

Suzy Knickerbockers kommentarartikkel (Suzy Says) fra 1. juli 1968 trykkes i store aviser over hele USA. I ”Suzy Says” skriver hun om de to Sonjaene, Henie og Haraldsen. Sonja Henies skal åpne kunstsenter med Niels Onstad 23. august, men bare noen dager senere (29. august) skal borgerdatteren Sonja Haraldsen gifte seg med kronprins Harald. Det skaper forvirring i Norge, mener Suze.

The Sonjas of Norway For nearly half a century Sonja – Sonja Henie, that is – has been a name on the lips of every proud Norwegian. After all, the little blonde bunny won her first Olympic ice skating championship before she was 9 years old. Now another Sonja has come along to confuse things. And this one will probably end up being Queen of Norway.

- Washington Daily News – 1. juli 1968

Dette er en uskyldig liten forvirring, men Suze viser noe typisk i Sonjas livslange liv på scenen og alltid i medienes søkelys. Hun er en superstjerne, og konkurrerer i oppmerksomhet med de kongelige.