SKULPTURPARKEN

Henie Onstad Kunstsenter er plassert på en odde, Høvikodden, rett utenfor Oslo, i et parkområde på 140 mål stilt til disposisjon av Bærum Kommune i forbindelse med etableringen av senteret i 1968. Parken, som også fungerer som rekreasjonsområde for lokalbefolkningen, har en unik plassering nær sjøen med turstier, brygge og badeplass, og ble i år 2000 av befolkningen valgt til kommunens mest populære sted, ”Tusenårsstedet”. Parken er også anlagt som en skulpturpark der Henie Onstad Kunstsenter gjennom årene har plassert skulptur; noen som faste installasjoner, andre mer temporære, knyttet opp mot ulike utstillinger. Noen arbeider har også måttet fjernes på grunn av slitasje av vær og vind, mens andre har flyttet plass for å skape liv og bevegelse i området.

Arnold Haukeland
Solskulptur, 1970

Som innledning til parken, ved innkjøringen til kunstsenteret, står den norske skulptøren Arnold Haukelands Solskulptur laget på bestilling fra Niels Onstad til minne om Sonja Henie. Selv om skulpturen ikke lenger dreier seg om sin egen akse, som et solur slik det var ment, står den der som et ruvende landemerke til minne om kunstsenterets store donator.

Eugène Dodeigne
La guerre / The War, 1964

Dette arbeidet var en donasjon fra Niels Onstad i 1976, og har siden vært plassert på ulike områder i parken.

Emile Gilioli
Esprit, eau et sang / Spirit, water and blood, 1961

Et arbeid fra Sonja Henie og Niels Onstads samling som også rommer en mindre versjon i messing. Etter lengre tids lagring er denne skulpturen nå plassert i ”Veritas-parken”; et tilstøtende parkområde til Høvikodden, og knytter de to parkene sammen.

Henry Moore
Standing Figure. Knife Edge, 1961

Da Henie Onstad Kunstsenter i 1975 arrangerte en stor retrospektiv utstilling med arbeider av Henry Moore, forelsket kunstneren seg i området rundt kunstsenteret. Da dette arbeidet så senere, i 1978, ble ervervet som en gave fra Niels Onstad og Norsk Kulturråd, var det Henry Moores ønske at skulpturen skulle plasseres på pynten foran senteret der den i dag utgjør et viktig landemerke.

Kai Nielsen
Vannmoderen / Mother of Water, 1914-1918
Zeus og Io  / Zeus and Io, 1918-1920

I gave fra Therese og Anton Klaveness mottok kunstsenteret i 1978 disse to hovedverkene av den danske billedhuggeren Kai Nielsen. Vannmoderen er godt kjent gjennom replikken i marmor som står utstilt i Glyptoteket i København, mens Zeus og Io eksisterer bare i dette ene eksemplaret. Begge skulpturene er plassert på plenen foran Kunstsenterets inngangsparti.

Skulpturer fra Borealis 2: Posisjon Nord. 1985

Dette var et nordisk skulpturprosjekt utarbeidet i samarbeid med Nordisk Konstcentrum i Finland.  En gruppe på 10 nordiske kunstnere ble invitert til å delta. De skulle arbeide ute i naturen og de skulle ta i bruk tilgjengelig materiale som tre og stein. Prosjektet kan ikke kalles land-art, men de enkelte arbeidene skulle konkretiseres til skulpturparken og terrenget der, med sine spesielle egenskaper: nærhet til sjøen, skog, gamle veier og stier, samt åpne, tradisjonelle parkområder. 

Slik de som er tilbake fremstår i dag, tæret av vær og vind og tidens tann, inngår de fortsatt som en spennende del av kunstsenterets skulpturpark.

Bård Breivik
A wall cut through, 1985

Med referanse til den eldste bygningsmetoden vi kjenner, som er å legge stein på stein, inngår dette arbeidet som et naturlig element i naturen; som en passasje med trapper som leder fra parkområdet og opp i skogen

Per Kirkeby
Sculpture, brick, 1985

Skulpturen føyer seg inn i rekken av Per Kirkebys mange mursteinsinstallasjoner laget i parker og bymiljøer på midten og slutten av 1980 tallet. Kunstneren tok her i bruk en gammel håndverkskunst fortsatt levende i hans hjemland Danmark. Den vakre konstruksjonen fungerer her som en frittstående skulptur, flott plassert i terrenget ut mot sjøen.

Bjørn Nørgaard
Ragnarokk for 117 gang, 1985

En skulptur sammensatt av en rekke ulike materialer, plassert i en lysning midt inne i skogen.  Tittelen Ragnarokk refererer til norrøn mytologi og betyr gudenes og menneskenes undergang, apokalypse. Om denne tilkytningen til det nordiske uttalte kunstneren i forbindelse med dette prosjektet:

For oss ligger det nordiske like foran oss når vi åpner og lukker øynene, men i ryggsekken har vi det greske, det sydamerikanske, det afrikanske, den kinesiske, det arabiske... osv. Det er en del av vår dannelse, opplysning og tradisjon.

Vikingene reiste ut, Norden er en sjøfartskultur, den nordiske kultur er skapt på havet og de slepte alt mulig med seg hjem, og de bosatte seg og bygget ute. Bortsett fra alle de som er kommet reisende hit gjennom tidene.
Alle store skred er skjedd når kulturer støter sammen, blandes og inngår i en ny syntese.

Jeg ser et stort konglomerat av bilder som består av en utrolig mengde innbyrdes uavhengige bilder, mangfoldig og samtidig enkelt fordi det kan avleses som et stort bilde som vi kan gå inn i og avlese som en rekke selvstendige elementer. Det er det kunst kan, skape bilder, det er det vi har bruk for, nye bilder ut fra gamle nordiske bilder.

Sissel Tolaas
Anthanor, 1985

Jan Håfström
Landscape memorial, 1985

Halvt gjengrodd dukker skulpturen frem i landskapet med referanse til hva vi ofte finner når vi streifer rundt i naturen: gamle murrester, utgravde kjellere, metallgjenstander.

Tony Cragg
Houses, 1985

Tony Craggs installasjon inngikk som del av Borealis-prosjektet og befester de sterke bånd mellom britisk og norsk kunst

Terry Haas
Hommage a Anna-Eva Bergman, 1993

Aase Texmon Rygh
Volta, 1978

Trygve Fredriksen
Filipstadbananen, 1952

Et arbeid opprinnelig utført på bestilling som et reklameobjekt, og plassert på taket av et bananmodneri I Oslo. Der sto det i 40 år som et av byens mest kjente landemerker, før fabrikken ble flyttet og arbeidet fjernet i 1992. Etter sigende skal denne ’bananen’ ha vært en inspirasjonskilde for Claes Oldeburg som så den flere ganger. Det er så igjen bakgrunnen for at arbeidet nå er deponert på Høvikodden. Der utgjør det et friskt pust og en fornyelse av skulpturparken, og knytter båndene til popkunsten og ulike utstillinger inne i kunstsenteret.

Per Inge Bjørlo
Larger Body, 2003

Skulpturparkens siste arbeid er gitt kunstsenteret som gave i forbindelse med 40 års jubileet I 2008. Skulpturen ble opprinnelig utarbeidet i forbindelse med en konkurranse om et monument over de falne medlemmer i FNs fredsbevarende styrker og skulle plasseres utenfor FN bygningen i New York. Ingen skulptur ble imidlertid oppført da FN ble kritisert for slik å skulle fremheve seg selv, og skulpturen har siden stått lagret.

Om arbeidet har Bjørlo selv sagt:

My starting point is myself as a human being – a common emotional experience from being embryo/afraid/anxious.

From this movement – pulling my knees against my chest – lying down or sitting up – I have made an abstraction.

In this abstraction I try to express the various sides of this emotion – by moulding/sheltering it into an organic shape”