Blant Henie Onstad Kunstsenters mange kunstskatter er en unik samling på 200 arbeider av den norske fotografen John Olav Riise. Samlingen har i dag fått fornyet aktualitet, og ble trukket frem av kunstsenteret i form av en publikasjon og utstillinger i Norge og USA i 2006-2007.
At denne samlingen i sin tid fant sitt tilhold i form av et varig depositum i kunstsenteret skyldes dels tilfeldigheter, men også at Henie Onstad Kunstsenter var den første institusjon i landet som inkluderte fotografi i sitt utstillingsprogram og i sin samling som en kunstart på lik linje med andre. Etter flere års stemoderlig behandling kom dette til å bety mye for utviklingen av norsk kunstfotografi, selv om andre etter en tid kom til å påta seg det offentlige ansvar for å ivareta også denne delen av vår kulturarv.
”Fra piktoralisme til abstraksjon”
John O. Riise (1855-1978) arbeidet som profesjonell fotograf fra begynnelsen av 1920 tallet og frem til 1960, da han gikk over til maleriet som uttrykksform. Det er imidlertid som fotograf han befester sin sentrale plass i norsk kunsthistorie. Han brøt med tidens rådende konvensjoner, og ingen annen norsk fotograf har som Riise kombinert elementer fra kubismen, surrealismen og ekspresjonismen i sin kunst. Her er han unik også i internasjonal sammenheng. Han ble tidlig regnet som en foregangsmann når det gjaldt manuell bearbeiding av motivet. Ved en kombinasjon av flere negativer i ett bilde og ved bruk av kolorering, oppnådde han unike resultater som vakte stor oppmerksomhet i samtiden. John Riise var av de norske kunstnerne som fikk størst gjennomslag på den internasjonale arena, da særlig i Frankrike. Han deltok årlig på Salongen i Paris fra 1924 til 1932, og fikk strålende kritikker, men til tross for høye utstillingsfrekvensen også i hjemlandet, fikk han bemerkelsesverdig liten oppmerksomhet i norske medier i sin levetid.
Kunsthistorikeren Eva Klerck Gange gir følgende karakteristikk av kunstneren og hans posisjon:
”John Olav Riise foretok en imponerende kunstnerisk reise fra et lite bondesamfunn på en øy på Vestlandet i Norge, til åreviss deltagelse på Salon International d'Art Photographique de Paris med anerkjente fotografer som Robet Deamchy og Frantisek Drtikol. Riise står i en særstilling innen norsk fotografi, idet han vendte blikket mot Frankrike, til forskjell fra sine kolleger som fant inspirasjon i engelsk og tysk fotografi. Likeledes var han en av de få norske fotografer som arbeidet i et eklektisk, eksperimentelt formspråk, noe som nedfelte seg i et kubistisk, surrealistisk og abstrakt uttrykk. Tilsvarende andre fotografer som Man Ray, utviklet Riise det surrealistiske formspråk med fundament i portrettet, og også han var influert av fransk nyklassisisme.
Gjennom nær sagt hele sin karriere arbeidet John Olav Riise i opposisjon mot samtidens gjeldende kunstuttrykk. Han posisjonerte seg mot sine kollegaer innenfor fotografiet, og han valgte tilknytning til stilretninger innen maleriet som ble motarbeidet av offentligheten. Hans kontinuerlige utforsking av det fotografiske billedmediet resulterte i stilbrytninger innenfor fotografiet og overganger til maleriets formuttrykk. Det er først i senere år med postmodernismens frigjørende eklektiske anvendelse av kunst- og kulturhistorien, man i større grad har fått større oppmerksomhet rundt de ”urene” stiluttrykk, og kunstnere som arbeider i en kombinasjonsform tilsvarende Riise.
Fra katalogen John Olav Riise, Høvikodden : Henie Onstad Kunstsenter, 2006)
Frem til i dag har John Olav Riises billedverden vært ukjent for svært mange. Surrealismen er et lite kapittel i norsk kunsthistorie, men ikke desto mindre interessant. Det er også et tema Henie Onstad Kunstsenter nå belyser gjennom ulike utstillinger. Sentrale deler av John Olav Riises kunst hører til der.
