
The Swedish composer, Sten Hanson, was leader of the Fylkingen language group from 1968 and in charge of the Text-Sound Festivals which were held for many years. He is self-taught as a composer. In Sweden, he was chairman of the ISCM (1975-1981), member of the Royal Academy of Music of Sweden and President of the Swedish Composers’ Union (1985-1994), member of the Executive Committee of International Confederation of Electroacoustic Music (ICEM) (1981-1982) and Chairman of this organization from 1997 to 2002. Hanson has been working with experimental music, literature and art since the beginning of the 1960’s, cultivating both instrumental, vocal and electroacoustic music for performance on radio and television, on outdoor occasions or from the concert platform. Text-sound-visual image, often combined with intensely personal ’live” performances, are vital ingredients in Hanson’s work and he is one of the forerunners in the field of multi-media art. His works include electro-acoustic pieces as well as instrumental and vocal compositions. From the end of the sixties up to 1979, he worked essentially with electroacoustic music and created, with Lars-Gunnar Bodin, Åke Hodell, Bengt Emil Johnson, the theory and the practice of a new aesthetic field: ”The electronic text-sound”. Sten Hanson realized a large number of works in various styles: works for television, ballet music, performances, audiovisual performances assisted by computer, pieces for instruments and tape and/or electronics, works for orchestras and computer music. Many of his early compositions were short, hard hitting collages of text and sound with a socially and politically committed content: Che (1968), Western Europe (1969), Revolution (1970). In other works the emphasis was more on humorous burlesque: Coucher et souffler (1968), How are You (1969). Compositions like Fnarp(e) (1970) and L’Inferno de Strindberg (1971) have passed through more extensive electro-acoustic processing, as is also the case in the humorous but cautionary The Flight of the Bumblebee (1982).
FAMLENDE FORSØKFamlende Forsøk fra Arendal/Eydehavn startet i 1981 og manifesterte seg med en lang rekke kassettutgivelser utover 80-tallet og kultplaten Ars Transmutatoria i 1990; et album som ofte blir nevnt som en viktig inspirasjonskilde for 90-tallsgenerasjon av norsk støy og eksperimentell musikk. Prosjektet består vokalist Brt og musikerne Lumpy Davy og ChrispH. Over langstrakte elektroniske og akustiske klangflater messer Brt sine særegne tekster på Arendals-dialekt, som gjenspeiler Burroughs cut-up teknikker og lydpoesiens estetikk. Etter Ars Transmutatoria brukte Famlende Forsøk 16 år på å fullføre sitt H.P. Lovecraft-prosjekt One Night I Had A Frightful Dream. Konserten på Høvikodden blir deres første i Oslo-traktene på mange år.
Jordan Scott bor i Vancouver BC, Canada. Scott har gitt ut to diktsamlinger, Silt (New Star Books, 2005) og Blert (Coach House Books, 2008). Førstnevnte ble nominert til den canadiske Dorothy Livesay Poetry Prize. Våren 2006 oppholdt Jordan Scott seg på Rhodos, Hellas, som Writer in residence, mens han fullførte sin andre diktsamling, Blert. Her utforsker Scott ”stammingens poetikk”, med utgangspunkt i forfatterens egen stamming, et utdrag fra boka lyder slik: ”Chew pteryla. The spaces between them chomp apterium; gizzard beat Broca, Broca. Chirped electrode. Sing fuming. Sing furious. Now, open your mouth and speak.” Blert er skrevet for å være så vanskelig som mulig for poeten selv å lese, slik at stammingen ikke først og fremst blir påkalt i språket, men snarere trigget av språket; ordene som til enhver tid må artikuleres i munnen og uttales. I stammingens ånd preges diktsamlingen av repetisjoner, ikke bare av stavelser, men også av ord og ordlikheter, samtidig veksler forfatteren mellom det vitenskapelige og det muntlige språket; poeten selv har kalt det usystematisert stønning som grenser mot sang. Våren 2009 ble en kortfilm basert på Blert vist på den canadiske tv-kanalen Bravo!
Pär Thörn (f. 1977) er bosatt i Malmø. Han ga først ut tekster på eget forlag og senere på OEI og Modernista. Siste utgivelse er Tidsstudiemannen på Modernista, 2008. Pär Thörn har blitt omtalt i Sverige som en av de mest ”begåvade och inspirerande nya författarna” og i samme slengen at hans arbeid er ”degenererad konceptlitteratur”. Og det er vel ingenting i veien med å hevde verken av delene. Tekstene er referensielle og formalistiske. De tar opp i seg, på et encyklopedisk vis, formaliteter fra det svenske sosialdemokratiets kulturkrets. Men anvender også en lydpoetisk materialitet som vitner om forfatterens tilknytning til audioestetikk. Det hører med at Thörn også arbeider som lydkunstner og oppgir Fluxus som inspirasjonskilde. Koblingen mellom det formalistiske og det lydpoetiske gjør tekstene til underfundige beretninger om hverdagslig eksistensialisme, noe som understrekes av Thörns lakoniske opplesning.
Sarah Granskou (f. 1973) er oppvokst og bosatt i Ontario, Canada, med norske immigrant-aner. Skandinaviske språk har hun tilegnet seg ved å studere kveding og felespill i Norge og Sverige. Granskou kaller seg en moderne ”Canwegian” skald når hun anvender sin kanadiske innovasjonslyst på den norske tradisjonen, og komponerer muntlig fremfor i skrift. Ved å kombinere norsk, svensk, samisk, fransk og innuktikuk i poetiske narrativer, gjenoppfinner hun folkediktningen, og skaper en egen kulturell dialekt som samtidig viser tilbake til forfedrenes språkerfaringer. Som kveder både synger og resiterer hun sine ofte humoristiske vers inspirert av folketro og eventyr – i kombinasjon med alt fra felespill til strikking, treskjæring og dukketeater. Andre ganger ligger uttrykket tettere på den abstrakte poesien. Siden 1999 har Granskou turnert gjennom hele Nord-Amerika med sine egenartede soloopptredener, og opptrådt for barn så vel som voksne. Hun har også gjestet en rekke internasjonale festivaler, blant dem Trondheim Litteraturfestival i 2003. Et lite utvalg av tekstene hennes kunne leses i det norske litteraturtidsskriftet LUJ 1+ 2, 2003.
Oslo internasjonale poesifestival og Henie Onstad Kunstsenter gjør i år et samarbeid med nettjenesten tekstopia som er en del av forskningsprosjekt Inventio ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo. tekstopia knytter litteratur til steder gjennom lokasjonsteknologi som GPS-tjenesten på mobilen din. Ved hjelp av et gratis nedlastbart tilleggsprogram til mobilen, vil GPS-en kobles opp mot en database med litteratur som handler om steder i Oslo. De oppleste tekstene vil automatisk bli lastet ned på mobilen din når du er koblet opp mot systemet, avhengig av hvor i byen du er. På en vandring rundt i Oslo kan du starte i sentrum med å lytte til Sigbjørn Obstfelders beskrivelse av den fremmedgjørende byen i «Jeg ser». Fortsett bort til festningen hvor du hører «På Akershus» av Henrik Ibsen. Oppe i botanisk hage kan du høre Victoria Kielland lese diktet med den lange tittelen «Botanisk hage; arbore’t n3 (lat. nyd, av arbor ‘tre’) botanisk hage for studium av trær og busker». Gå videre opp til Tøyenparken for å få med deg et utdrag av Camilla Colletts Amtmannens døtre. Og avslutt på Oslo City med et av Simon Strangers mange dikt om alle tings sammenheng. tekstopia gir på denne måten en unik mulighet til nærlytting, både til det enkelte dikt og til poetens stemme samtidig som lytteren får en stedsbundet opplevelse. Litteraturen får et sosialt og aktiviserende potensial gjennom å knytte seg og lytteren direkte til byrommet. Å lytte til litteraturen blir en flermedial sosiokulturell aktivitet. Oslo internasjonale poesifestival inviterer årets poeter til å bidra til tekstuniverset på tekstopia. Under festivalhelgen vil tekster knyttet til festivalens arrangementer bli gjort tilgjengelige på mobiltelefon gjennom nettjenesten. Hovedlokasjonene for samarbeidet vil være Høvikodden og området rundt Litteraturhuset, hvor du vil finne et stort utvalgt stedsspesifikke tekster.
Du kan sjekke ut tekstopia her.
Arrangementet er en del av samtidskunst utstillingen To be heard is to be seen, kuratert av Tone Hansen, Lars Mørch Finborud og Lasse Marhaug.
Mer info om utstillingen her og Oslo Internasjonale Poesifestival her.
