1. OKTOBER 2009 - 17. JANUAR 2010

Merz-kunstneren Kurt Schwitters (1887-1948) fremstår i dag som en av de mest toneangivende og nyskapende kunstnerne innen den eksperimentelle kunsten på 1900 tallet. Med sitt utspring i dadaismen kom han til å få stor betydning også for surrealismen og for kunstnere tilknyttet grupper og bevegelser som blant annet Nouveau Réalisme og Fluxus på 1960- og 1970 tallet. I dag ser vi igjen en fornyet interesse for hans verk.

Til tross for hans betydning, er det likevel fortsatt mange ukjente sider ved Kurt Schwitters og hans verk. En av årsakene finnes i hans livsløp som ble dramatisk, og som medførte lange perioder med ensomhet og isolasjon. At denne kunstneren skulle få et så nært forhold til Norge, og at store deler av hans verk er knyttet opp til dette landet, var noe tilfeldig og er fortsatt ukjent for mange.

For første gang i Norge
Kurt Schwitters var en kunstner hvis spennvidde favnet alt fra det naturalistiske portrett og vakre landskapsmaleri, til sangerens og poetens subtile strofer. Det er med stolthet Henie Onstad Kunstsenter nå presenterer kunstneren for vårt publikum, sier direktør for Henie Onstad Kunstsenter Karin Hellandsjø.

Her presenteres Kurt Schwitters kunst for det norske publikum for første gang i en større bredde, gjennom en retrospektiv utstilling som tar for seg hele hans kunstnerskap for slik å sette hans arbeider fra Norge inn i en større sammenheng. Som tittelen angir, er hovedfokus både i utstillingen og katalogen lagt på Kurt Schwitters og Norge, men utstillingen er retrospektiv og gir en bred presentasjon av hele Kurt Schwitters kunstnerskap, inndelt i tiden før, under og etter oppholdene i Norge.

Merzbau
I tillegg til collager, malerier, tegninger og dokumentasjonsmateriale med brev og fotografier vises også en kopi av kunstnernes hovedverk: MERZBAU Hannover.
Denne kopien er, sammen med en annen variant som er permanent utstilt i Sprengel-museet i Hannover, de eneste komplette gjenlevingene av kunstnerens fire sagn- og myteomspundne kunstverk kalt Merzbau, mens det lille som gjenstår i hytta på Hjertøya er de eneste originale rester som finnes.  Kurt Schwitters søkte i disse arbeidene å sammensmelte ulike kunstformer i prosjekt der iscenesettelsen var hans hovedtema. Disse halvt arkitektoniske, halvt skulpturelle enhetene har gjennom sine fullstendig ubundne sammenstillinger av volum, rom- og lysforhold hatt stor betydning ikke bare for ettertidens installasjonskunstnere, men også for senere generasjoners arkitekter.

Merz
Det er ikke tilfeldig at Kurt Schwitters underskrev flere av sine brev med ordet MERZ i navnet, og at han som adresse kunne oppføre alle de fire stedene der han hadde arbeidet med sine såkalte MERZBAU: Hannover i Tyskland, Lysaker og Hjertøya i Norge og Ambleside i Skotland. Kurt Schwitters var MERZ. Fra å ha fanget opp ordet ved en tilfeldighet vinteren 1918-19 ble det etter hvert en betegnelse han brukte om alt sitt virke, ikke bare det kunstneriske. For Schwitters var kunst og liv ett, et Gesamtkunstwerk, der alt skulle formes kunstnerisk; liv-natur-musikk-poesi; alt han rørte ved.

Schwitters i Norge
Først på grunn av en fascinasjon av landskapet og naturen, og så på grunn av verdenssituasjonen, oppholdt Kurt Schwitters seg i Norge i lange perioder fra 1929 til 1940; de siste tre årene i landflyktighet. Han etterlot seg også en stor produksjon fra disse oppholdene i landet, og han bygget to av sine fire Merzbau her. I dag gjenstår bare rester av det ene i den nå forfalne steinhytta på Hjertøya utenfor Molde, mens ”Haus am Bakken” på Lysaker utenfor Oslo brant ned til grunnen i 1951. Selv om svært mye av hans øvrige produksjon fra disse årene i Norge nå befinner seg i Sprengel-museet i hans hjemby Hannover, er særlig mange av hans portretter og landskapsbilder fortsatt i norsk eie. Desto mer iøynefallende er det derfor at Kurt Schwitters kunst aldri tidligere har vært belyst i en egen utstilling her i landet.

Naturen som drivkraft
Det var en rekke tilfeldigheter som i utgangspunktet førte Kurt Schwitters til Norge. Men den største drivkraften må ha vært naturen. Det var den som gjorde at han stadig vendte tilbake til dette landet. Istedenfor å dra til andre europeiske byer eller etter hvert til USA som ble tilfluktsted for mange av hans kolleger da det ble vanskelig for dem frem mot 2. Verdenskrig, valgte Kurt Schwitters den norske fjellheimen og ensomheten på en øy på Vestlandet. Han ble en dreven fjellvandrer, ofte i følge med sønnen Ernst, og han reiste også mye rundt og knyttet mange personlige bekjentskaper der han ferdes. Etter at han slo seg ned på Lysaker utenfor Oslo i 1937, søkte han også kontakt med det norske kunstnermiljø. Han deltok i en gruppeutstilling med internasjonal samtidskunst i 1938, men møtte ellers liten forståelse for sine abstrakte malerier, collager og for sin eksperimentelle kunst. Dette i motsetning til landsmannen Rolf Nesch (1893-1975) som kom til Norge omtrent samtidig, i 1933, og som ble i Norge, fikk norsk statsborgerskap i 1946 og kom til å spille en viktig rolle i norsk kunst. Enkelte kunstnervenner skulle Kurt Schwitters få, men selv en fremsynt mann og kunstsamler som Rolf Stenersen takket nei til å gå inn og redde hans Merzbau ”Haus am Bakken”på Lysaker. Tross en rekke henvendelser ble også søknadene om statsborgerskap avslått. Det skulle først bli hans sønn, Ernst Schwitters, som fikk innvilget norsk statsborgerskap (i 1945). Til gjengjeld ble Ernst Schwitters en sentral skikkelse i det eksperimentelle miljøet av norske kunstfotografer som blomstret opp i landet etter krigen.

Det norske kunstmiljøet
Denne mangel på anerkjennelse var dog ikke noe nytt fenomen. Tidligere hadde også andre av kunsthistoriens sentrale kunstnere som for eksempel Naum Gabo og Claude Monet oppholdt seg i Norge og skapt sentrale verk her, uten at dette ga ringvirkninger i det norske kunstmiljø. Det var andre ting som opptok dem, og publikum fikk det ofte å vite langt senere. I ettertid ser vi at Norsk kunstliv på 1920- og 1930 tallet enda ikke var moden for dadaismen og den delen av den eksperimentelle samtidskunsten Kurt Schwitters var eksponent for. Han skulle derfor forbli en ensom svale kjent bare gjennom portrettene og landskapsbildene han etterlot seg.  Selv om kunstneren ga uttrykk for at disse bildene først og fremst ble utført for å tjene til livets opphold, ”brødbilder” som han ofte kalte dem, sa Kurt Schwitters også at det var bare ved stadig å vende tilbake til naturen at han kunne bevare friskheten i sine verk. Så – helt uvesentlige er heller ikke disse bildene, og innflytelsen fra det norske landskap finner vi også i hans abstrakte malerier, collager og skulpturer.

Ny interesse
Både kunstnere og enkelte fagfolk har gjennom årene med jevne mellomrom vist sin interesse og hatt ulike planer om utstillinger og ervervelser, men jevnt over har man i Norge hatt liten kunnskap om Kurt Schwitters kunstnerskap og hans opphold her i landet. At det ble slik kan man si skyldes en blanding av historiske hendelser og tilfeldigheter. I de senere år har imidlertid interessen blusset opp igjen; ikke minst på Vestlandet og i Molde så vel som blant samlere og fagfolk. Flere mindre utstillinger har vært arrangert i Molde og spørsmålet om bevaring og restaurering av Schwitters Merzbau på Hjertøya er kommet opp igjen. Diskusjonen om dette er nå del av en internasjonal debatt og knyttes opp mot planene om å restaurere også hans siste Merzbau i Ambleside i Skotland. Selv en av Norges mest fremtredende tegneserieillustratører, Lars Fiske, har valgt Kurt Schwitters som hovedfigur for en omfattende serie basert på hans liv og verk.

Utstillingen
Utstillingen, med om lag 120 verk, er kommet i stand gjennom et samarbeid med Sprengel museet i Hannover. Det er dette museet som i dag huser de største samlingene av Kurt Schwitters verk og institusjonen utøver et stort arbeid i forvaltningen av og forskningen rundt kunstnerens oeuvre. Vi takker også utlånerne til denne storslåtte mønstringen. Først og fremst Sprengel Museet og familien ved Kurt og Ernst Schwitters Stiftelse, og så alle de andre private og offentlige samlinger i Norge og Europa.

Karin Orchard har vært kurator for utstillingen og redaktør for katalogen.

Utstillingen er organisert av Henie Onstad Kunstsenter i samarbeid med Sprengel Museum Hannover og Kurt and Ernst Schwitters Stiftung, Hannover.

Lyd og bilder fra åpningen her.